En storslått hyllest av onkel Terje

SALTDAL: Man blir sjelden profet i eget land, men Terje Nilsen må være en av de som kom nærmest den statusen.

Gjennom en karriere preget av svært få kompromisser, på godt og vondt, har poeten og sangeren med den voldsomme bassrøsten definert hva det å være en herfra virkelig betyr.

Festivalsjef Øivind Holthe har sagt at Blåfrostfestivalen i lang tid forsøkte å få Nilsen til å spille på Rognan. Men det lyktes de ikke med, og 20. mars i fjor var det definitivt for sent.

Å skulle gjøre jobben med å framføre Terje Nilsens sanger, er ingen enkel jobb. Så at det var Nilsens egen nevø, Terje Berg, som gjorde det, var både selvsagt og fint.

– Onkel Terje la det beste av seg selv i låtskrivingen. Han skrev sanger som vokste på lytterne, og så han hadde masse humor. Å synge sangene hans bringer tilbake veldig gode minner, sier Terje Berg – som etter onkelens død i slutten av mars tok et valg om å bli bedre kjent med musikken hans. Jeg bestemte meg for å lære en ny låt fra repertoaret hans hver eneste uke, har Terje Berg sagt tidligere.

Og hvilken hyllest dette ble.

Terje Berg er ikke sin onkel, men tidvis er det som å høre en yngre og lett lekende Nilsen bli kanalisert gjennom sin søster Randis avkom.

Berg gikk igjennom noen utvalgte låter i den svært så rikholdige katalogen til Nilsen.

Det er jo en jobb i seg selv, og bare det å levere disse sangene på et vis som ikke bare gjør ære på opphavsmannen, men også en varm opplevelse i salen, det står det enorm respekt av.

Å spille denne musikken handler like mye om å levere som å tolke. Det er rett og slett ikke alle som kan det med overbevisningen Berg leverer.

Når man hører sanger som «Blå Ballade». «Sommernatt» og «Jorda», skjønner man at man faktisk har med noe som er helt ekstraordinært å gjøre.

Historiene Berg forteller, gir innblikk i et liv og en familie som får både latter og alvor fram. Når han introduserte «Mjelle» med at Nilsen skrev den mens han avtjente siviltjenesten på Vensmoen, hadde han i sannhet Slipen scene i sin hule hånd.

Dette var første gang festivalen arrangerte en såkalt veldedighetskonsert på Slipen. Det blir neppe den siste.

Terje Nilsen er død. Siste tone er spilt, siste ord er sagt.

Men musikken han la igjen til oss som ble igjen litt lengre, den lever for evig.