En smakfull tradisjon som bør videreføres

Sist helg arrangerte Nordnes kro og camping tradisjonsmatdagan for 13. gang. Folk lot seg ikke be to ganger - de gikk mann av huse for å få dette med seg, og mange hadde bestilt bord for å være sikker på å få plass.

På menyen kunne man finne blant annet havrelefse, tyttebærgløgg, nepegrøt, elgpølse, geitost, fjellrøye og kleppmelk. Både gamle, tradisjonsrike matretter og kortreist mat.

Det hele startet i 2011. På den tiden jobbet Lisa Grimstad på kulturkontoret i Saltdal kommune, og fikk en forespørsel om ikke familiebedriften kunne lage et arrangement for Den kulturelle spaserstokken rund tradisjonsmat.

Inspirasjonen fant Lisa på en gård i Trøndelag. Der hadde de en såkalt "kjerringkokardag", der lokale produsenter deltok med sine spesialiteter.

Dermed var gnisten tent, og Lisa kontaktet Olaug Frantsen som drev Røkland kro og motell før. Hun hadde nemlig masse oppskrifter på lokal tradisjonsmat.

Arrangementet i oktober 2011 varte i én dag, og var tydeligvis vellykket, ifølge Saltenpostens reportasje.

På menyen sto blant annet ”inntepping”. Det er en gammel klassiker fra Saltdal som består av risengrynsgrøt, rømmegrøt, sukkerkavring, rosiner, kanel og egg på toppen.

Siden den gang har det bare ballet på seg, ifølge Lisa Grimstad. Arrangementet ble utvidet til to dager. I fjor ble det flyttet fra oktober til september, noe de gjentok i år.

Nordnes kro og camping har alltid vært opptatt av lokalmat og tradisjonsmat. Ifølge mannen Tommy Edvardsen har de det på menyen hele året, men på tradisjonsmatdagan blir det ekstra mye.

Mange av de som tar turen innom for å få seg en smakebit på lokal mathistorie kommer igjen år etter år. Samtidig sprer ryktet seg og nye kommer til.

I tillegg til at Tommy og Lisa jobber for å få noe nytt på programmet hvert år, har folk fått muligheten til å foreslå ønskereprise på tidligere retter.

Julekveite og saltkjøtt var to eksempler på ønsker som gikk i oppfyllelse i år.

Hva er det egentlig med denne tradisjonsmaten som lokker? Er det smaker som får minnene fram? Er det et engasjement rundt å bevare gammel mathistorie, eller er det bare sult?

Jeg vil tro at det er litt av hvert. Når det gjelder interessen for lokalhistorie, så ser det ut til å fenge stadig yngre mennesker.

Det historiske aspektet ved matprosjektet virker også å lokke stadig yngre til Nordnes. Både barnefamilier og ungdom.

Selv synes jeg det er spennende med nye smaker, og når du får høre en historie knyttet til det du spiser, så gir det det lille ekstra.

Nepegrøt var en positiv overraskelse, ikke bare for meg, men for flere av de jeg snakket med.

Det er kanskje ikke alle som vet at neper kunne være en erstatning for potet hos de med dårlig råd på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet? Med noe salt til, var det helt innafor.

Jeg synes også det er stas å smake på gamle retter, som for eksempel råmelkspudding, eller kjelost som mange kaller det. Det fikk jeg smake hos mormor da jeg var barn. Hun hentet råmelk på en gård i nærheten og laget enkel, men velsmakende dessert av det.

Det er et viktig arbeid som gjøres av driverne på Nordnes og de gode hjelperne deres. Den dagen de gir seg, håper jeg noen andre tar den smakfulle tradisjonen videre.