SEIER OG LIDELSE. Nærbilde av Kristusmotivet på krusifikset fra 1200-tallet, som søndag ble vist fram i Rørstad kirke. Fremstillingen er en kombinasjon mellom to tradisjoner, den seirende og den lidende Kristus. Alle foto: Kamilla S. MathisenUSIKKER. Kirkeverge Mariann Strømdal sier menighetsrådet er svært usikre på framtiden til krusifikset. - Det er så kostbart at det ikke er trygt å ha det fremme, samtidig vil vi ikke at det skal forsvinne i et magasin, sier hun.
SEIER OG LIDELSE. Nærbilde av Kristusmotivet på krusifikset fra 1200-tallet, som søndag ble vist fram i Rørstad kirke. Fremstillingen er en kombinasjon mellom to tradisjoner, den seirende og den lidende Kristus. Alle foto: Kamilla S. Mathisen
En skatt vendte tilbake til Rørstad
Søndag var en spesiell dag i Rørstad kirke. Da vendte en kostbar middelalder-skatt, krusifikset fra Limoges, hjem til kirken på snarvisitt.
SØRFOLD: - Wenche Myhre har en sang som går sånn: «når man blir seksogseksti, da gjør man som man vil». Så da jeg ble 66, bestemte jeg meg for å gjøre det jeg ville, og det var å ha Øystein Haga og krusifikset med meg til Rørstad, sa kirkeverge Mariann Strømdal, da hun ønsket velkommen i Rørstad kirke søndag.
Tilgivelse foran tillatelse
Krusifikset som er produsert på 1200-tallet, har ligget nedlåst i en safe mer eller mindre kontinuerlig i 23 år.
- Når jeg har bidratt til å dra krusifikset bort fra Rørstad, må jeg også bidra til å få det tilbake, sa Strømdal. Allerede i 2011 kontaktet hun kulturminneavdelingen ved Fylkeskommunen med tanke på å ta krusifikset til Rørstad. - De sa nei, nei, nei, la det ligge. Så denne gangen har jeg ikke spurt, forteller hun.
Dagens program bestod av gudstjeneste med etterfølgende kafé på skolehuset, driftet av grunneierlaget på Rørstad. Til slutt var det klart for dagens trekkplaster: Foredrag i kirken om krusifiksene fra Limoges, med Øystein Haga.
Fra Limoges
Øystein Haga er en pensjonert lærer fra Jelsa i Rogaland. I denne kirken fantes det tidligere et krusifiks tilsvarende det fra Rørstad, men i 1842 ble dette solgt til København Nationalmuseum. Haga fattet interesse for saken, og begynte å gjøre undersøkelser. I 2014 gav han ut et hefte om krusifikset fra Jelsa og tilsvarende krusifikser i Norge.
Rørstad-krusifikset kommer fra byen Limoges i Frankrike, hvor det finnes lange tradisjoner for produksjon av kunsthåndverk i ulike metaller, også før de første emalje-arbeidene ble produsert tidlig på 1100-tallet.
Ifølge Haga økte denne produksjonen i takt med kirkens framvekst i Europa, da etterspørselen etter liturgiske gjenstander og inventar var stor.
Produksjonen nådde sitt høydepunkt første halvdel av 1200-tallet.
Har vært større
I likhet med tilsvarende krusifiks fra Limoges, har krusifikset fra Rørstad tidligere vært festet på et større trekors, noe de fjorten hullene til nagler vitner om. - Det var opprinnelig et prosesjonskrusifiks, og har med all sannsynlighet vært en sentral del av et større krusifiks, forteller Haga.
På tilsvarende arbeider finner vi gjerne de historiske øyenvitnene til korsfestelsen ytterst på korsarmene, Maria til høyre for Jesus, og Johannes til venstre. Dette motivet ser vi igjen i katekisme-altertavlen som Rørstad-krusifikset er montert på, trolig malt av Ole Kolset.
Inskripsjonen IHS øverst på krusifikset er en gresk forkortelse av navnet Jesus, IHESVS. Nederst er en rombeform som symboliserer Golgata. - Håndverkerne i Limoges var nøyaktige og bibeltro, og det er mange av symbolene som går igjen på de ulike arbeidene, forteller Haga.
Avsidesliggende
Selv om ingen vet når og hvordan krusifikset kom til Rørstad, var det mange som fant veien nordover.
- Mellom 1000 og 2000 krusifiks ble sendt til Skandinavia, men de fleste er gått tapt. I Sverige finnes et 20-talls bevarte krusifiks, mens i Norge finnes ingen samlet oversikt, forteller Haga, som anslår at det finnes rundt 15 som er like intakte som Rørstad-krusifikset.
- Det finnes muntlige fortellinger som tyder på at disse krusifiksene kan spores tilbake til kirkene de opprinnelig kan ha kommet til på 1200-tallet, eller noe senere, sier Haga.
Ellers i Europa er det ikke så mange krusifiks, men overskudd av andre religiøse gjenstander, som bokser til oppbevaring av relikvier, og røkelseskar.
Verdens nordligste
- Krusifikset i Rørstad har overlevd fire-fem kirker. Her har det fått leve sitt liv i fred og ro, og til og med overlevd reformasjonen, da de fleste tilsvarende arbeider forsvant, sier Haga, som legger til at det antas at de ble oppfattet som for katolske.
Felles for de fleste intakte krusifiks i Norge, at de finnes på steder hvor det tidligere har stått en eldre kirke.
- Og de som har overlevd, finnes gjerne på avsidesliggende steder, som her. Dette er det nordligste krusifikset man kjenner til, og det er artig og spennende å komme hit til Rørstad å få se denne originalen, avslutter Haga.