En nydelig musikalsk reise tilbake i tid

FAUSKE: Antonsen hadde med seg Odd Sture Selfors på gitar, Knut Jensen på bass og bak trommene satt Kjell Hansen.

Arrangører var gruppa The Sixties med Lisbeth Blekastad, Torny Pedersen, Frøydis Einset, Nils Ole Steinbakk og Bjørn Skoglund. De har som mål å bringe nettopp 1960-tallet tilbake til Fauske i musikalsk form. Scenen var pyntet med blomster fra samarbeidspartner Hageland Skogholt og Bjørn Skoglund styrte lyden.

Svisker og minner

- Det blir svisker i kveld. Jeg drømte nylig om sviskekompott. Det var noe pappa var flink til å lage, sa Antonsen.

Torsdag kveld var det hans tur til å levere sin type svisker, de musikalske.

Det startet med Miles Davis sin On Green Dolphin Street, før Eirin Edvardsen leverte to perler på rad i form av Secret Love og The Thrill is Gone.

Mellom numrene kom det ofte små anekdoter fra Antonsen, for eksempel om den gangen han som ungdom overnattet hos bassist Jensen på Helland og de spilte vinylplater og Antonsen oppdaget Charlie ”Bird” Parker.

Stilfull tango

Så inntok danserne Susanne Barkhald Sandberg og Arthur Chappellaz scenen og gjorde to nydelige tangoer, akkompagnert av bandet.

Det var elegant og stilsikkert og en fryd å se på, noe de over 100 i publikum ga tydelig uttrykk for med kjempeapplaus. Senere i konserten gjorde de en tredje variant av den visuelt sterke og fyrrige argentinske dansen.

Hugaas: - En ære

Ketil Hugaas sang først Autumn Leaves og deretter fikk man opp farten litt i The Lady is a Tramp.

- Det er fantastisk for meg å få synge når Ivar spiller. Dette er en ære, sa Hugaas fra scenen. fantastil å få synge når Ivar spiller.

Ivars mangeårige venn og entertainer fra Saltdal, Christian Næstby framførte flere numre han også. Først av dem var I’m Beginning to see the Light.

Maja fra Tverå

Så kom det som nok for mange var rosinen, eventuelt svisken, i pølsa.

- Denne har jeg sunget ”i 100 år”. Den er på norsk og skrevet av en god venn, Gunnar Pedersen, fortalte Næstby.

- Han sa at teksten aldri ble nedskrevet og hver gang jeg ba han om den, svarte han at du får lære deg den når jeg synger. Det klarte jeg til slutt og jeg har tatt den visa med meg Norge rundt. Til slutt fikk jeg teksten og den er nå rammet inn og henger hjemme. Ikke i stua men i ”furterommet” mitt, sa Næstby og gikk igang med ikoniske Maja fra Tverå.

Og for en perle av en revyvise det er. Publikumsresponsen sa tydelig at dette var et høydepunkt.

Virkelighetsflukt

Eirin Edvardsen inntok på nytt scenen, denne gang med Errol Garnes sin Misty, og den kledde hun virkelig.

Den ble løftet fra taffelmusikk i hotellrestaurant til en elegant nattklubb på 1950-tallet. En slik der både menn og kvinner har hatt, der røyken siver fra sigarettmunnstykkene og stemingen er til å ta og føle på.

I disse minuttene var vi i en helt annen tid. Man tar seg i ønske at dette utspilte seg i svart/hvitt - ikke farger.

Minnene fornyet

I sluttspurten av konserten, som Christian Næstby fikk avrunde med to låter, spilte Antonsen og bandet teamet fra Moulin Rouge, filmen ra 1952.

- Jeg var for ung til å se den på kino, men jeg husker jeg hadde sommerjobb på Rødskola. Der lakkerte jeg pulter. Jeg husker godt at pappa gikk rundt og plystret på den melodien, fortalte Antonsen før han med letthet og eleganse nok en gang lot fingrene trylle fram de herligste toner.

Konserten klokket inn på nokså presis nitti minutter. Men det var nitti minutter med minner som ble oppfrisket, og for de som var der i kinosalen skal vare i lang tid framover.