En historie som ikke har kommet ordentlig fram

Mandag 25. juli 2022 er det nøyaktig 80 år siden lasteskipet ”Sevre” ankret opp utenfor Botn med 472 serbiske fanger ombord. Den yngste fangen var 15 år og den eldste 65.

Lokalbefolkningen var tause vitner til at fangene ble rodd i land og ledet opp til leiren som var etablert i bakkant av bebyggelsen.

De som bodde i Botn hadde selvsagt fått med seg at Vegvesenet i samarbeid med tyskerne holdt på med å bygge noe i skogen, men de hadde ingen aning om hva de neste årene skulle bringe med seg.

Etter et år var det ifølge Ulf Bakke bare 160-170 fanger igjen av de som kom med skipet. Mange endte sitt liv i massegravene.

Fangene kom til Botn for å dø, men hva var det egentlig som lå bak at de skulle utryddes?

Motsetningene i det tidligere Jugoslavia går langt tilbake i tid, og dreier seg blant annet om religion. På tross av uro og konflikter, gikk blant annet Kroatia og Serbia sammen om å danne Jugoslavia etter første verdenskrig.

Før tyskerne invaderte landet i 1941, hadde landet prøvd å få en avtale med aksemaktene i bytte mot fred. Et opprør i Serbia hindret dette, og Hitler skal ha blitt så rasende at han bestemte seg for knekke Serbia, skriver Knut Flovik Thoresen i boka ”Til Norge for å dø”.

Behovet for arbeidskraft til utbygging av vei og jernbane var én av grunnene til at serberne kom til Norge. Den andre var at de skulle utryddes, og konsentrasjonsleirene i Jugoslavia var overfylt selv om det hadde vært massehenrettelser der.

- Selv tyskerne, da de kom inn i Jugoslavia, ble overrasket over hva kroaterne hadde gjort med serberne. En tredjedel skulle drepes, en tredjedel skulle brukes som slaver og en tredjedel var kvinner og barn som skulle integreres, forteller Ulf Bakke.

Serberne hadde ikke status som krigsfanger, slik det gjerne har vært framstilt. De skulle til Norge for å dø.

Ulf Bakke i Saltdal historielag trekker fram at det var det første året av Botn-leirens historie som var det verste. Leiren ble da ledet av SS. Da Wehrmacht tok over ledelsen høsten 1943, ble forholdene gradvis bedre.

Etter hvert kom det flere fanger til leiren, og våren 1944 fikk fangene offisiell status som krigsfanger. 1. juni samme år ble alle fangene sendt til en leir i Lillealmenningen lengre sør i Saltdal.