- En hemmelig hjelper

Julefreden senker seg over det ganske landet.

Julestria er forbi, husene er vasket og de fleste kan puste ut. Ja, de fleste da, unntaket er vertene for julemiddagen.

Det var den gang da sønnen min, som har stiftet sin egen famille for lengst, skulle organisere julemiddag for første gang.

Det var mye å holde fingrene i. Det kom mange gjester, søsken med barna sine, svigerforeldre og egne foreldre.

Førstegangsverten forsøkte å imøtekomme alle, å gjøre den første julemiddagen hos ham uforglemmelig. Men det var ikke så lett.

I et «svakhetsøyeblikk» kommer han til sin pappa og innrømmer: «Kjære pappa, først nå innser jeg hva har du og mor gjort for oss da dere organiserte julemiddag hvert eneste år. Det er virkelig krevende!»

Han lurte på hvordan vi klarte det. «Du var så rolig og det så ut som om ingenting kunne få deg ut av balanse.»

«Min kjære sønn», svarte faren med en tilfredsstillende stemme. «Jeg hadde hvert år en veldig god venn med meg og han hjalp meg til å bevare ro og fatning.»

I sine tanker gikk sønnen gjennom tidligere julemiddager hos mor og far. Men han klarte ikke å huske at det var tilstede noen annen enn familien.

«Men far, jeg husker ikke din venn. Hva heter han?»

«Å, det var han Jack Daniels!»

Jeg er usikker om denne historien er i konflikt med regler om forbudt mot alkoholreklame og håper på at «sensorene» kan kikke gjennom fingrene for morsomhetsskyld.

Uansett, når gavene åpnes blir glemt og mange blir oversvømt av glede. Ikke fordi de fikk gave, men fordi noen tenkte på dem.

Det er lett å kjøpe gaver, men å finne en som skal virkelig glede mottaker er hakket vanskeligere. Derfor kan det kanskje være kjekt å forhøre seg på forhånd - hva er det som en virkelig trenger?

Samtidig, der kan også enkelte oppleve skuffelse. Som den lille jenta som satte seg opp på nissens fang og nissen spurte som vanlig: «Og hva er det du ønsker deg til jul?»

Ho lille pia stirret bekymret og med åpen munn på nissen, før hun sa: «Har du ikke fått min e-post?»

Ja, det er sikker en del forvirring rundt juleønsker og julenissene.

Uansett hvor oppfinnsomme de er, klarer de kanskje ikke å oppfylle hvert eneste ønske.

Jeg husker da den stakkars julenissen på City Nord ble overrasket når en ung blondine i begynnelsen av tyveårene kom og satte seg på fanget for å fortelle om sine ønsker.

Men som den gode nissen han er, latet han som ingenting og spurte hva den unge blondinen ønsket seg.

«Jo», sier hun litt flau og kikker ned i bakken.

«Jeg ønsker meg noe til mamma.»

«Noe til mamma?» Svarer nissen. «Det var omtenksomt. Og hva ønsker du at jeg skal ta med meg til mammaen din da?»

Uten en mine sier hun «En svigersønn.»

Vi har en uoffisiell svigersønn, så min datter Lana behøver ikke å komme med lignende ønske til julenissen.

Da Lana og hennes bror Slaven var mye yngre, for mange juler siden, forsøkte de å blidgjøre oss med sine peneste smil og kom med spørsmål: «Kan vi få en hund til jul?»

Min bedre halvdel var rask til å svare: «Nei! I år blir det pinnekjøtt, som vanlig.»

Ja, da. Folk får også mange rare julegaver. En svenske fikk et par vannski til jul.

Helt siden da har han vært på jakt etter en sjø med utforbakke. Håper at svenskevitser er ikke likestilt med alkoholreklame.

Håper at jeg klarte å forfriske begynnelsen på første fridag i julen 2018. Med dette ønsker jeg til alle dere god jul og et godt nytt år!