ARVING. Johannes (i midten) er nyeste skudd på Johannessen-treet. Han var i full vigør gjennom hele arrangementet. Her sammen med sine venner fra barnehagen som også kom for å være med på åpningen. Foto: ALLE FOTO Erica Restoften
ARVING. Johannes (i midten) er nyeste skudd på Johannessen-treet. Han var i full vigør gjennom hele arrangementet. Her sammen med sine venner fra barnehagen som også kom for å være med på åpningen.

Reportasje:

- En gledens dag for alle i Beiarn

- Vi er her for å feire at June og Halvdan har fått den nye fjøsen klar, og at sauene har flyttet inn, knapt ett år etter den forferdelige natta i desember i fjor.

Publisert Sist oppdatert

Ordføreren i Beiarn er på plass for å klippe sløyfen, Beiarn bygdekvinnelag står for serveringen og flere titalls sambygdinger har møtt opp. Nå skal de æres de som æres bør. June og Halvdan har valgt å satse videre til tross for nesten uvirkelig motgang.

- Det var traktoren som tok fyr, og så fatnet det i fjøsveggen. Vi fikk hevet ut mesteparten av dyrene, men det var en tjue oppforingslam som brant inne.

Halvdan Johannessen er beiarværingen som la sin elsk på June fra Saltdal. De to sammen har fem barn, og yngstemann Johannes på deling. De har også 350-400 sauer i en splitter ny fjøs, høylandsfe (ja, de røde fra Skottland med sånne horn på), et par hester og en hund ved navn Astrid.

Natt til 4.desember i fjor holdt alt på å gå i grus for det unge paret.

- Jeg tror ikke vi kunne ha satset videre om vi ikke hadde berget mesteparten av buskapen. Det er ikke bare bare å starte på null med nye sauer. Dyr fra andre besetninger ender fort opp med å vandre tilbake der de kom fra. De er veldig vanedyr for å si det sånn, forklarer bonde June Johannessen.

Tilbake på den offisielle åpningen har ordføreren ordet:

- June og Halvdan dette står det virkelig respekt av. Brann er antakelig det verste som en bonde kan råke ut for. Man kan prise seg lykkelig for at krisa ikke ble enda større en den ble, takket være innsatsen på selve brann-natta og dagene etter.

Ordene runger ut fra døråpninga på fjøsen, der ordfører og geitebonde André Kristoffersen, har tatt plass for å høytidelig klippe sløyfe og erklære fjøsen til June og Halvard for gjenåpnet.

Hele kommunen støtter opp om det unge paret som valgte å satse videre og enda til utvide besetningen, i den nå splitter nye fjøsen.

Landbruket er selve ryggraden i bygda.

Etter brannen i desember 2022 måtte alle bygda trå til for å hjelpe hjemløse sauene på gården til Johannessen på Osbakk, på østsiden av Beiarelva.

- Vi fikk telefoner og meldinger fra folk rundt om i bygda som ville hjelpe og som kunne ta dyrene inn etter brannen. Og vi hadde sauene boende i fem forskjellige fjøs etterpå. Det var tross alt positivt å oppleve samholdet og hjelpsomheten, som man kanskje ikke får helt øye på ellers i hverdagen, forteller June.

Det er fagsjef for landbruk i Beiarn kommune, Anne Maren Wasmuth som nå har ordet:

- Vi må jo gjøre litt stas på disse ungdommene som har satset så inderlig på å bygge ny fjøs her på Osbakk. At de fortsatt står på etter den forferdelige desembernatta i fjor, det er mildt sagt beundringsverdig.

- Nå har de attpåtil utvidet driften til 400 vinterforede dyr, størst i Beiarn. Det er ei god satsning. Det er jeg så glad for, både på bakgrunn av den jobben jeg har, men også som beiarværing. Vi trenger folk som ønsker å bo her og å satse. De bidrar til bosetting og sysselsetting. June og Halvdan har laget en moderne arbeidsplass her som skal leve videre inn i framtiden. Det er kjempeviktig for kommunen og for alle som skal bo her at det er aktivitet, understreker Wasmuth.

Beiarn kommune er ei landbruksbygg som svær mulig mangler sidestykke. I følge Beiarpuls, som er kommunen sin meget fremoverlente nettavis, så er det omtrent 30 gårdsbruk i bygda og kommunen.

Med en befolkning på drøye 1000 mennesker, er det et antall det står respekt av.

- Det handler også om matsikkerhet og beredskap. Og det handler om ivaretakelse av matjord. Det å utnytte utmarksressursene, som sauedrift gjør, så er det også viktig i et klimaperspektiv. Utmark og matjord er med på karbonbinding. De gjør en kjempeviktig jobb, avslutter Wasmuth.

Powered by Labrador CMS