En byvandring på gamle Rognans tufter

SALTDAL: Etter en lang natt med regn, var det som et duggfriskt og nyvasket Rognan sentrum som var arena for den første dagen av mange i kulturminneuka i Saltdal.

Det er arrangementer i kom-
munen hele uka, men aller først ut var byvandringen i Rognan sentrum sammen med lokalhistoriker Christian Næstby.

Godt oppmøte

Det var ingen tvil om at det var en innholdsrik gåtur som ventet de rundt 20 deltakerne på vandringen. For det er mye å fortelle om Rognan og stedets utvikling gjennom flere hundre år.

- I begynnelsen var alt dette tilhørende ett gårsbruk på Fiskvågmo. Det er derfor alt i Rognan sentrum har samme gårdsnummer, nummer 43, kunne Næstby fortelle.

Historisk grunn

Næstby har et slektsnavn som har vært en del av historien i Rognan sentrum i mange år. Derfor var det passende at hele vandringen startet opp utenfor brygga som bærer navnet til hans oldefar, Ludvig Næstby.

Og nettopp bryggene i Saltdal er kanskje det som kjennetegner bygda mer enn noe annet. Det er her livsnerven har gått i alle år, mellom sjø og vei.

Storbrann

Det ble veldig klart da de tett bebygde husene i sentrum gikk med i storbrannen tilbake i 1914.

De første byggene som ble satt opp igjen, var bryggene. Om man ikke hadde dem, ville man ikke få fraktet varer til og fra, og det var mye som måtte inn til Saltdal da.

- Vensmoen sanatorium var under bygging og det var en enorm trafikk som gikk igjennom bryggene her. Folkelivet på den tida var helt utrolig, kunne Næstby fortelle.

Ble stående

- Bryggene slapp unna brannen i 1979, og det ble raskt bestemt at da sentrum skulle bygges opp på nytt, så skulle de nye byggene basere sitt utseende på bryggene, sier Næstby.

Det har gjort at Rognan har en stort sett todelt arkitektur i sentrum, basert på enten bryggene eller 50-tallet som dominerte med sine flate tak.

Stort næringsliv

Rognan sentrum hadde er meget levende næringsliv tidligere. Det er noe helt annet enn det er i dag.

- Det er på mange måter ganske trist å se hvordan det har blitt med så mange tomme lokaler, for det var ikke sånn tidligere. Det var mange kafeer og en mer spesialisert varehandel. Men man kunne få tak i det meste, kunne Næstby fortelle.

Konkurranse

For eksempel lå Næstby-butikken og samvirkelaget rett over gata for hverandre ned mot bryggene.

- Der var det beinhard konkurranse om kundene. Om det var noe man ikke hadde på den ene butikken, var ikke betjeningen fremmed for å løpe ut bakveien og anskaffe det hos konkurrenten mens kunden ventet inne.

Mange spørsmål

De som var med på vandringen kunne stille spørsmål underveis, og det var mange nyttige svar å

få. Historiene ble fortalt med stor overbevisning, om alt fra forsamlingslokaler med bryllup og begravelser, om lensmannsboligen, om bank og ikke minst, om telegrafen.

- Der måtte man nesten være litt påpasselig om hva man snakket om, fordi det alltid var et lyttende øre som fulgte med, fortalte Næstby.

- Det var de som sa at de måtte avslutte et tema, fordi de visste at det var noen som lyttet, men da kunne de få beskjed om at nei, det var det så visst ikke, kunne et lattermildt vandrerlag få høre.