En bre-bit i drinken?

Tom Cato Karlsen har tatt over som Fylkesmann i Nordland, og den tidligere toppolitikeren fra Frp liker å bli sett og hørt. Og er heller ikke redd for å ta kontroversielle beslutninger. Det har han gjort nå med å trekke fylkesmannens innsigelse til isbit-produksjon fra Svartisen.

Det er flere år siden jeg så en dokumentar om denne gründeren i Meløy som tok turen til England for å se om det er et marked for å kunne selge luksus-isbiter i drinkglassene til de med tykk lommebok. Jeg må innrømme at jeg ble fascinert av den utrolige forretningsideen til Geir Olsen. For den er virkelig helt absurd, egentlig.

Jeg har sugd litt på den isbiten en stund. Veid for og imot, om dette er riktig eller ikke. For jeg er imponert over gutsen og innsatsen til Olsen, og hans ønske om å lage seg sin egen spennende jobb. Ikke bare for seg selv, men rundt 60 personer, har jeg lest. For disse gründerne trenger vi jo så sårt i distriktet, og ikke minst her nord.

- Det fantastiske med denne isen er at den varer mye lenger enn isbiter av kunstig frosset vann. Og så knitrer det i bitene når drinkene helles over, har Olsen tidligere forklart.

I tillegg mener han at salget vil gi ringvirkninger til turistnæringen i området. En turistnæring som er i sterk vekst i hele nord.

Men så var det store men-et, og det er at isbreene våre smelter og forsvinner. Og selv om det er en liten mengde som skal tas ut, så er det et litt pussig miljøinngrep. Tusenvis av helikopter turer til breen for å hente ut is til kaksen.

Jeg har vært ved Engabreen, den ene brearmen til Svartisen. Det minnet festet seg. Det var en fantastisk solskinnstur opp til Tåkeheimen, og vi fikk se breen på nært hold, alene. To personer på tur en nydelig august-dag. Nå er den nok krympet enda mer og går nok ikke like ved den rødmerket stien lenger. Det var ingen helikopter-dur over hodet. Heldigvis. Produksjonen skal nemlig foregå i sommersesongen.

Samtidig planlegges det et miljøvennlig hotell ved Svartisen (av samme selskap som skal bygge på den tidligere sentralskoletomta her på Fauske), og dit kommer du ikke deg per bil. Du må over Holandsfjorden med båt. Hvor miljøvennlig kan det bli?

42.800 treff kommer Google opp med når jeg søker på «Vil selge is fra Svartisen». Det er flere interessante aspekt ved denne saken.

For Fylkesmannen har vinglet i saken. Først sa de ja så sa de nei, så sa de ja igjen. Meløy kommune har ikke vinglet, og de har sagt ja. Og hvor mye skal lokalsamfunn bestemme?

Svartisen er Norges nest største isbre. Og den strekker seg over tre kommuner - Rana, Rødøy og Meløy. Rana kommune har derimot ikke klappet i hendene for salget av 16 millioner isbiter til eksklusive restauranter og barer i Dubai og New York.

Saken er kontroversiell. Men hvor mye mer miljøskadelig er ikke inngrepet i Repparfjorden? Her er det jo virkelig snakk om miljøinngrep, hull i fjell, dumping av masser i fjor, beslag av reinbeiteområde. Men opp i det hele så trenges jo kobberet til tekniske duppeditter, og forurensing blir det uansett hvor den produksjonen foregår.

Det har vært underskriftskampanje for «Stans isbitproduksjon i Svartisen» noen år tilbake, rettet mot Meløy kommune. Og hva gjør Meløy kommune nå?

Fremdeles oppretter Fylkeskommune sin innsigelse. Fylkesråd Aase RefsnesDet vil ikke forundre meg om saken havner på bordet til et eller annet departement i Oslo.

Det også ønsket til Aase Refsnes, fylkesråden for kultur og miljø. Miljøråden er mest forundret over at fylkesmannen plutselig snur i saken

Hun vil at Klima- og miljødepartementet skal se nærmere på isbitstriden.

- Her har Karlsen snudd til tross for at de miljøfaglige rådene er veldig tydelige. Da syns jeg det er helt naturlig å invitere departementet for å redegjøre hva slags holdning de har til om dette prosjektet virkelig skal realiseres.

Kanskje likeså greit, tenker jeg.