En aktiv vinterferie med lek og moro

SALTDAL: Det er første vinterferiedag. Lydene av ballsprett og latter høres fra sekundet hoveddøren åpnes. To jenter tar imot Saltenposten i døra og sier jeg bare skal gå hvor jeg vil.

- Jeg var med på håndballskolen i fjor, det var så gøy at jeg ville være med i år også, sier Enya Erikstad Almo til Saltenposten.

Almo står og kaster ball så høyt hun kan opp på veggen og smiler når Saltenposten spør om å få ta bilde av henne.

- Uten håndballskolen hadde vinterferien vært kjedelig, bedre å være her med venner enn hjemme alene, forteller Enya mellom kastene.

Hallen er delt i to. På den ene siden øver barna seg på å skyte på mål, mens de på den andre siden leker og synger slå på ring. Er det en sang fra barndommen som vekker mange minner, så er det akkurat den.

Håndballskolen er et fast arrangement i vinterferien. Det eldste håndball-laget trener de yngre. Synne Olsen (14) synes det er fint å bidra.

- Vi får litt penger for å være med på dette, som vi skal bruke på å dra på turneringer. Vi skal til NM i Tromsø blant annet, sier Olsen stolt. Hun smiler før hun fortsetter.

- Det er fint å kunne gi noe tilbake til klubbe. RIL har gitt oss muligheten til å spille helt siden vi var små. Da er det hyggelig at vi kan hjelpe med noe tilbake.

Under intervjuet blir vi stadig avbrutt av barn som lurer på hvem damen med kamera er, og de ønsker å få oppmerksomheten til Olsen

Olsen har spilt håndball i 10 år og alle disse årene har det vært en nær kjenning av Olsen som har trent laget.

- Det er både fordeler og ulemper med å ha moren sin som trener. Fordelen er at jeg alltid har en forelder med på turneringer. Er vi på butikken så har hun penger, ler Olsen.

Olsen vet ikke helt hva hun skal si er ulempene, hun presiserer at hun synes det er veldig koselig og at det aldri har vært et problem.

- Mamma er først og fremst mamma. Så da blir det litt rart når hun er i trener-rollen.

Mens jeg har snakket med Synne Olsen har barna og de andre trenerne laget en

hinderløype. Straks de begynner på hinderløypa blir det en rolig stemning i hallen. Barna virker konsentrerte, og det blir mindre småsnakk. En jente kommer bort og lurer på hva vi snakker om. Olsen spør jenta om hun er fornøyd med dagen.

- Hinderløypa synes jeg var kjempegøy. Det var litt vanskelig å sprette ballen mellom hinderne, sier Vilje Albiniussen før hun løper videre og stiller seg i kø for å fortsette.

De eldste håndballjentene satte i gang mange ulike aktiviteter. De lagde en hinderløype, de lekte ”alle mine duer” og de danset

til ”follow the leader” før de takket for seg for den dagen.

Når dagen er ferdig sier Olsen til Saltenposten at hun ønsker å fortsette på håndball, men at hun ikke kommer til å velge toppidrett på videregående.

- Jeg vil gå vanlig studiespesialiserende og heller trene masse håndball ved siden av.

I det jeg skal gå hører jeg at noen av trenerne og barna snakker om morgendagen, tirsdag 3. mars. Bodø Håndball Klubb skal komme og hjelpe til med treningen. Alle virker spente og summingen blir på sitt høyeste.