Eli har vært på vakt i 20 år

- Ja, jeg trenger å ha det ryddig rundt meg, smiler Eli. Hun setter seg ned på kontorstolen foran pulten.

Veggene er hvite, og panelgardinene foran vinduene er hvite med svarte blomster. Stolene, pynten og til og med permene er røde. Alle flater er fri for unødvendig rot.

- Da jeg fikk dette kontoret, fikk jeg bestemme selv hvordan jeg skulle innrede det. Jeg ville at svart og rødt skulle gå igjen.

Rommet minner om et hvilket som helst legekontor. Et skrivebord, med stoler til besøkende. Rett ved inngangsdøren står to reoler, fylt til randen med fagbøker, permer og hefter. Til høyre er benken, med utskiftbart papir.

- Det er veldig mange som spør om hvordan jeg syns det blir å slutte. Jeg er veldig opptatt av å fortelle folk at jeg ikke slutter fordi jeg er lei, sier Eli fra kontorstolen.

Hun sier at det kjennes bra, og at hun er forberedt siden hun lenge har vært klar på den store livsendringen hun nå går i møte.

- Jeg er ikke lei, jeg velger å gå av før jeg blir det. Jeg er glad i yrket, og jeg er glad i de gravide. Jeg går av med noe positivt. Det blir rart å slutte, men det blir det uansett om det er nå eller om for eksempel tre år, sier Eli.

Oppgavene til Eli de siste 20 årene har blant annet bestått av konsultasjoner, hjemmebesøk, kursing og skoleundervisning. I tillegg til kontorarbeid, og det å være på vakt fra søndagskveld til fredags ettermiddag.

- En jordmor skal formidle mye informasjon, og en viktig del av jobben er å lytte, prate med de gravide og forberede dem på fødselen.

Eli har sagt til alle sine pasienter, at det bare er å ringe henne når som helst.

- Det er ingen som har misbrukt den muligheten. Men det skal bli godt å slippe telefonen, sier hun.

Eli jobbet på laboratoriet på helsestasjonen, før hun ble ansatt som jordmor i Saltdal kommune.

Det er gjennomsnittlig 50 gravide som er innom jordmora i Saltdal i året, noe som utgjør omtrent 1.000 gravide i Elis karriere.

- Det har vært et jevnt fødselstall de fleste årene.

Ingvild Aarøe begynte i jobben som Saltdals nye jordmor, 1. mars i år. De er inne i en overlapp-periode, før Ingvild tar over.

- Siden jeg flyttet tilbake til Rognan, så har jeg jobbet på sykehjemmet, forteller Ingvild fra stolen ved siden av Eli.

Først utdannet hun seg til sykepleier. Så gikk hun på jordmor-skole i Bergen, fra 2005 til 2007. Deretter har hun jobbet som jordmor både på Orkdal og på Haukeland.

- Vi flyttet hit i 2011, og jeg begynte på sykehjemmet i januar i 2012.

Ingvild er veldig glad for at hun har fått det ærefulle oppdraget å ta over etter Eli. Hun hadde håpet på det da hun søkte, men ikke trodd det.

- Det er herlig. Det er skikkelig artig, og jeg gleder meg. Jeg tok jo denne utdannelsen på grunn av at jeg ville jobbe med det, sier hun.

Hun forteller at årene på sykehjemmet har vært lærerike.

- Det har vært givende å jobbe med de eldre, og jeg har fått en utrolig kjærlighet til dem. De har et helt liv bak seg, og de har mye menneskelig å tilføre hverdagen jeg har delt med dem. Noen har jeg også fulgt helt til slutten, reflekterer Ingvild.

- Og nå skal du jobbe med begynnelsen, legger Eli til.

Overlappingen mellom avtroppende og påtroppende jordmor skal sørge for en glidende overgang.

- Lederne mine har gjort en veldig god jobb med å gjøre det trygt og godt for meg å ta over, skryter Ingvild.

Hun sier at det er viktig at hun skal føle seg klar til å overta.

- Faget i seg selv er jeg trygg på. Det er det praktiske systemet som varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, og det er det viktig å være trygg på. Det er et stort ansvar, sier Ingvild.

Ingvild beskriver Eli som en som har vært en bauta for de gravide i alle år.

- Jeg har ikke hørt om noen som har vært misfornøyd med henne. Det føles litt som å hoppe etter Wirkola når jeg overtar etter henne, sier hun.

I tillegg til de 50 gravide i året, kommer flyktningmottakene. Flere kommuner i Norge opplever nå de ekstra språk- og kulturutfordringene, som Eli og Saltdal kommune ble kjent med allerede for ti år siden da Hero startet mottak på Rognan.

- Vi bruker en telefon-tolk, forteller Eli.

Hun drar fram et mobilt stativ, med en fast-telefon. Hun forklarer at hun og den fremmedspråklige pasienten sitter ved siden av telefonen, når de ringer telefon-tolken.

- Da er det viktig å se på pasienten når jeg snakker, og ikke på telefonen. Når jeg er ferdig å snakke, oversetter tolken på telefonen. På denne måten vet vi at informasjonen når fram, forteller hun.

Etter hvert som Ingvild tar over, går Eli over i pensjonisttilværelsen. Og det ser hun fram til.

- Jeg har mange venninner som er pensjonerte, og mannen min. Også har jeg barnebarn og jeg er glad i å gå turer.

Hun forteller at hun har hatt faste turer hun kunne gå, som var nært nok helsesenteret i fall vakt-telefonen ringte.

- Nå kan jeg snart bevege meg utenfor de sonene, sier hun med et smil.