Eiendomsskatten

På snart alle kaffebord, møteplasser og møterom har skatt vært et tema. Protestene er mange og kraftige. Ja, det er opprørsk stemning, og mange er rett og slett blitt forbannet.

Den ene etter den andre i næringslivet står frem og forteller om økninger, for enkelte på 6-700 prosent. Eiendomsskatten er blitt en belastning for flere bedrifter som tynger og rammer dem hardt.

Den største eiendomskongen vi har på Fauske Stig Otto Nilsen sitter på 11 eiendommer. Eiendomsskatten og de kommunale avgiftene har økt med 600.000 kroner til nær en million kroner for Nilsen.

Vi har høy beskatning her i landet, og det mener jeg er rett. Jeg mener det er også rett for Fauske kommune å ta ut mer eiendomsskatt. Selv har jeg fått ei regning i posten på 5.000 kroner. Den betaler jeg uten å mukke.

Skatt er noe jeg aldri har protestert på. Jeg mener det er riktig med en høy beskatning her i landet med alle de goder som vi har fra det offentlige.

Men det slik med skatt, også eiendomsskatt, at den må være nøyaktig, den må være presis og ikke minst den må være rettferdig fordelt. Det er noen av det mest grunnleggende med skatt for at befolkningen skal respektere skatt, og det samme gjelder for eiendomsskatt.

Den siste endringen av eiendomsskatten faller utenfor dette. Den er ikke presis eller nøyaktig nok, og den er heller ikke rettferdig nok.

Litt historikk om eiendomsskatten i Fauske. Eiendomsskatten har vært en viktig inntektskilde for Fauske kommune over mange år. Når kommunen innførte begrenset eiendomsskatt, var det først og fremst får å skattlegge krafverkene. I 2015 tar Fauske kommune inn 23,5 millioner kroner fra kraftanleggene.

Inntil 2007 hadde Fauske kommune eiendomsskatt bare på «områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang samt på verker og bruk»

Endring i eiendomsskatteloven har åpnet for at kommunen nå kan velge om de vil skrive ut skatt for hele kommunen. Det er den retten kommunen har benyttet seg av. Det har gjort at nå skattelegges alle boliger i kommunen, fritidsboliger og eiendommer.

Den vesentligste endringen på eiendomsskatten er fjerningen av reduksjonsfaktorene. Før hadde kommunen et fradrag på private boliger på 75 prosent før eiendomsskatten ble beregnet og 50 prosent på næringsbygg. Denne faktoren er fjernet.

Kommunen hadde også et fritak på boliger som var yngre enn 20 år. Denne er endret til bare fem år. En endring som særlig rammer de unge som vil etablere seg med ny bolig når de må betale eiendomsskatt allerede etter fem år.

Jeg har alltid vært av den oppfatning at mye skatt betyr også mye inntekt, derfor er det greit å betale mye skatt. Det er noe annerledes med eiendomsskatten. Men det som skremmer meg mest er at de 5000 kronene jeg betaler i eiendomsskatt i år, fort kan bli til mangedoblet løpet av tre-fire år. For i dag er min skatt beregnet etter en sats på to promille.

Kommunen har anledning å øke den til syv promille, men ikke mer enn to promille i økning hvert år. Dermed kan de 5.000 kronene fort bli til 17.500 kroner i eiendomsskatt. I saksutredningen fra rådmann skriver han rett ut at de i kommende år er det enkelt å justeres eiendomsskatten ved å endre promillen.

Det er rådmannen som har lagt frem alle disse forslagene, men det er politikken som må ta ansvar for at de er blitt innført. Det mest overraskende i dette er at denne kraftige økningen i eiendomsskatten skjer i det året Høyre sitter med makta. Deres delaktighet i dette kommer nok til å svi politisk når folk blir klar over dette.