Egg-straordinært prosjekt har skapt unikt samhold

FAUSKE: Midt i klasserommet har det stått en rugemaskin i 21 dager, og i den - hele 22 egg.

Dette har skapt stort engasjement både blant de ansatte på skolen og hos elevene, forteller Kristensen.

Mandag denne uken, midt i norsktimen, klektes det første egget til stor glede for elevene.

- Hun er blitt litt hønemor

8-åringene synes ventetiden har vært lang, men Matti forteller at påskeferien hjalp litt. Det sier også klassekameratene seg raskt enige i.

Tilia rekker opp handa, hun har lyst til å fortelle noe om det de lærte etter at den første kyllingen så verden utenfor egget for første gang:

- Kyllingene må lære seg hvordan de skal spise, så Victoria måtte hakke med neglene sine for å vise dem hvordan de skulle hakke med nebbet, sier hun og viser ivrig med fingrene hvordan kyllinger skal spise, før hun legger til:

- Victoria er blitt litt sånn hønemor egentlig.

I tillegg til å være utnevnt ”hønemor”, så er Victoria Brekke fagarbeider på skolen, og har fulgt prosjektet tett.

- Det har vært helt fantastisk å følge prosjektet, og vi ser hvor mye engasjement det har skapt hos ungene. Og jeg må jo innrømme at morsfølelsen ble vekket når jeg måtte lære kyllingen hvordan de skulle spise og drikke.

Kylling-matematikk

Kyllinger har vært et gjennomgående tema i så godt som alle fag den siste måneden. Både i norsk, naturfag, matematikk, kunst og håndverk, musikk og gym.

2. klassingene klarer knapt å vente på å få fortelle hva de har gjort i timene, og det mangler ikke på hender i været når journalisten spør om noen vil svare på hva de har gjort og lært.

- Kylling-matematikk var gøy, begynner Amalia ivrig.

Kai-Viljar forteller at han har lært at kyllinger har skarpe nebb, og Elver kan opplyse om at de har spisse klør.

- De er jo også ganske myke, det har jeg ikke kjent før, forteller Isac.

- Vi har også lært at vi må forme hendene som ei skål for å holde kyllingene, legger Ella til.

Iben forteller at de har øvd inn en sang som heter ”Lille kylling” med en tilhørende koreografi, og spør om journalisten har lyst til å høre. Og det ville journalisten selvsagt mer enn gjerne.

Dermed må musikklærer Anne inn for å lede an.

Tverrfaglig suksess

Initiativet til prosjektet var det assistent Trine Rølvåg som kom med, hun hadde rugemaskin hjemme på gården og spurte om de hadde lyst til å ha den i klasserommet.

- Kyllingene har vært et gjennomgående tema og motivasjonsfaktor i de fleste fag, forteller kontaktlærer Laila Kristensen.

- Vi har opplevd at elevene har gledet seg ekstra til å komme på skolen om morgenen og det har vært stort engasjement i timene.

Ivrige elever

Elevene har inntatt plassene sine etter sangen, og brenner etter å fortelle hva de har gjort i timene.

- Vi har tegnet kyllinger og skrevet dikt om kyllinger, sier Elida.

- Og kyllingbok. Og så har vi tegnet forfedrene til kyllingene, det er dinosaurene, sier Brian og legger til litt skryt av de voksne:

- De har vært her både på kveldene og i påska!

Noah forteller at de har fått valgt navn til kyllingene.

- Og så lagde vi kylling av ballong og avispapir i kunst og håndtverk, legger han ivrig til.

Skal bo på gården

Kontaktlærer Laila forteller at prosjektet frister til gjentakelse.

- Dette er et prosjekt som har skapt godt klassemiljø, stort engasjement blandt både unger, ansatte og foreldre. Elevene har hatt utrolig mange spørsmål, og det har vært en stor motivasjonsfaktor i timene.

Til helga skal kyllingene flytte fra buret sitt på grupperommet og hjem til Trine Rølvåg sin gård, men det er nok ikke siste gang elevene får treffe kyllingene.

- Foreldrene har gitt uttrykk for at de har lyst til å bidra med kjøring slik at elevene får besøke gården. Det blir nok veldig stas for elevene.