Du vet – det lønner seg ikke

Vi skal sånn omtrent noen-og-20 år tilbake i tid. Jeg bodde i Berlevåg og jobbet som lærer. I den tida røyka jeg. Rullings naturligvis. Bare søringer røyker ferdigsigaretter i Berlevåg. Det er for så vidt ikke hovedpoenget her, men jeg har altså slutta å røyke for mange, mange år siden.

Min gode venn Kristian var prest i Berlevåg på den tiden og han røyka også. Rullings – selv om han opprinnelig er fra Oslo vest. Skal man passe inn, så skal man passe inn. Så bestemte Kristian seg for å slutte å røyke. En beundringsverdig beslutning som krever sin solide dose med viljestyrke. Den hadde ikke Kristian. Å slutte å røyke er som kjent det nest enkleste i verden. Det aller enkleste er å begynne igjen.

Her må jeg ta et lite steg til siden fra historien og si at det høres jo ut som noe fra en helt annen verden. På den tida var det å røyke på kontoret bare noe man gjorde. Det var vel begynt å bli slutt på det, men jeg tror at prestekontoret i Berlevåg var et av de siste kontorene hvor det var helt greit å ta seg en røyk inne.

Jeg var stadig innom prestekontoret og der satt altså Kristian. Og han ventet. Han ventet på at jeg skulle komme innom, så han kunne bomme en røyk fra meg. Så tenker du – Hadde ikke Kristian sluttet å røyke? Jo – det hadde han. Og det samme spørsmålet stilte jeg meg også etter hvert. Til slutt stilte jeg også det spørsmålet til Kristian. «Har ikke du slutta å røyke?».

Jo – det kunne han bekrefte at det hadde han. Javel. Men etter hvert som dagene gikk og han fortsatte å bomme røyk hos meg hver gang jeg kom innom så måtte jeg til slutt spørre: Kan du ikke bare kjøpe røyk selv, så slipper du å sitte her å vente på meg? Han så på meg uten antydning til ironi eller humor i blikket og sa: «Nei, du vet – det lønner seg ikke».

Det har altså gått noen år siden den gang, men akkurat det uttrykket har jeg tatt med meg og henter fram av og til, så også i dag. Og i dag skal jeg begi meg ut i det minefeltet som heter politikk. Det kunne kanskje hete «Samfunnsengasjement» eller bare «Meninger om hvordan jeg synes ting burde være», men det går mye ut på det samme. Jeg skal prøve å holde meg unna partipolitikk men det vil jo nødvendigvis være sånn at det jeg mener er nærmere noen partier enn det er andre. Det tåler dere nok.

Mitt spørsmål er: Når ble det sånn at alt skal lønne seg?

For det virker som om det er sånn det er. En ting er nå bedrifter som driver med produksjon eller salg av varer og tjenester. De må jo nødvendigvis lønne seg i en eller annen grad for at de skal kunne eksistere. Lønn skal betales, varer skal inn før de kan selges, husleie, kontorutstyr, drivstoff… Lista er lang. Og de fleste av oss unner jo bedriftseiere å gå med overskudd innenfor rimelighetens grenser så de har noe igjen for innsatsen sin. Så kan man jo – og det gjøres da også i ganske stor grad – diskutere hvor mye for eksempel en kjede med matbutikker skal lønne seg før det blir et problem.

Men alt skal da vel ikke lønne seg? Sykehus skal vel ikke være et overskuddsforetak? Eller veibygging? Og her slenger jeg inn strøm også. Er ikke strøm en like vesentlig del av infrastrukturen som det veier, jernbane, flyplasser og sykehus er? Det kan da ikke være meningen at de som produserer strøm skal sitte igjen med enorme overskudd og prisene være så høye at folk til slutt må sitte inne og fryse fordi de ikke har råd til å ha det varmt?

Vi har en del ting her i samfunnet som vi bare må innse at koster penger. Infrastruktur og felles tjenester som helsevesen, skole, politi, brann, brøyting og mye mer. Da kan vi ikke, hverken som politikere eller som samfunn ellers, si at disse tingene skal lønne seg. I alle fall ikke i kroner og øre. «Ansette flere lærere i skolen? Du vet – det lønner seg ikke.»

Helseforetakene i Nord-Norge må kutte 1,1 milliarder kroner, fikk vi høre. Men det skulle ikke gå ut over pasientene. Ikke gå ut over pasientene?? Hva skulle det ellers gå ut over? Det er nesten så jeg hører dem si «Behandle pasienter? Du vet – det lønner seg ikke.»

Ting koster penger! Sånn er det. Men at ting koster penger betyr ikke at de ikke lønner seg. Det lønner seg jo å ha veier. Det lønner seg jo å ha flyplasser og jernbane. Det lønner seg å ha skole og det lønner seg å ha sykehus. Og det lønner seg ikke minst å ha alle disse tingene tilgjengelig for alle – uansett størrelse på lønnskonto og lommebok. Det er noe av det som gjør dette landet blant de beste i verden å leve i. Det å ansette nok lærere i skolen slik at våre barn kan ha en trygg, stimulerende og spennende skolehverdag, det koster. Det koster i kroner og øre – men det lønner seg.

Vi som samfunn må stille oss spørsmålet: Ønsker vi å ha best mulig skole? Eller billigst mulig? Ønsker vi å ha verdens beste helsevesen? Eller verdens mest kostnadseffektive?

Jeg har prøvd meg som lokalpolitiker og har stor respekt for den innsatsen så mange legger ned for å gjøre lokalsamfunnene våre bedre. Jeg vet at overføringer fra staten er for små, at pengene ikke strekker til og at vi må prioritere beinhardt. Jeg er ikke ute etter å «ta» noen – aller minst lokalpolitikerne. Bare undres litt over hva det egentlig er at noe lønner seg.

Når Kristian mente det ikke lønte seg for ham å kjøpe røyk selv, så hadde han bare delvis rett. I kroner og øre kom han kanskje greit ut på kort sikt, men han fikk ganske mye mindre besøk på kontoret – helt til han sluttet å slutte å røyke igjen.