Dro på fotoreise i eget fylke i pandemien

Det er den 1. juli 2020:
Det er drøye fire måneder siden korona nådde Norge, og nå venter den første fellesferien med smitteverntiltak og delvis stengte grenser. Dette er norgesferiens år, og mange har vendt blikket mot Nord-Norge – til Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hvordan er det å være turist i eget hjemland med en pandemi hengende over seg?

Det var spørsmålet som Lars-Martin Hunstad målle stille seg da han skulle ut for å dokumentere en rundtur gjennom deler av Nord-Norge i juli måned 2020.

– Jeg var heldig og fikk være med på et spennende gruppeprosjekt som heter «Dette Året». Det er et prosjekt hvor 52 fotografer skildrer koronapandemien i Norge i løpet av et år. Prosjektet er kuratert av Sofie Amalie Klougart og Christian Belgaux, begge fotografer som til daglig jobber for Morgenbladet.

Å være med på dette, ville være en unik mulighet til å dokumentere en sommer som man aldri har sett maken til i Norge tidligere. Med de restriksjonene som gjalt, var det tradisjonelle feriemønsteret med mange nordmenn på tur i utlandet en saga blott. Det ver helt klart at skulle nordmenn på ferie, måtte det bli i eget land.

– Det var fjor vår jeg fikk nyss om prosjektet. Da bestemte meg for å pitche inn en idé jeg hadde om å dokumentere nordmenn på norgesferie. Jeg skulle jo uansett på bilferie gjennom Nord-Norge. Både Sofie og Christian tente på ideen, og ville ha meg med. Da ble jeg så glad at jeg jublet litt for meg selv.

Lars-Martin forteller at det var et godt selskap han hadde havnet i da han ble med på den dokumentariske reisen.

– Mange av de beste fotografene i Norge er med på prosjektet, som Maria Pasenau, Terje Abusdal, Knut Egil Wang og Marie Sjøvold, blant andre.

Det ble en reise rundt i sitt eget hjemfylke med et nytt syn på hva det innebærer å være nordmann på ferie. For selv om forutsetningene rundt det å reise var noe helt annet, er den nordnorske naturen den samme.

– Nå er det jo et år siden pandemien kom til i Norge, så gruppeprosjektet ble nylig avsluttet. Det skulle egentlig markeres med en utstilling og fest, men det er naturligvis blitt utsatt. Det vil likevel bli både utstilling og mulig bokutgivelse etter hvert.

– For en fersking som meg, så er alt dette veldig stort. Det å få være med på gruppeprosjekter og se egne bilder på utstillingsvegger og i bøker er veldig kult.

Den siste måneden har likevel Hunstad vært mest i vinden for sin bildeseire ”Bondetamp”, som han gikk helt til topps med i åpen klasse i kåringen av årets pressebilde. Det var en pris han hadde svært lave forventninger om å vinne.

– Det var skikkelig stas å se seg selv på lista over nominerte, og enda mer stas å høre at serien min gikk av med førsteplassen. Jeg trodde ikke helt mine egne ører, for jeg var jo nominert med to legender innenfor norsk fotografi: Paul S. Amundsen og Helge Skodvin, sier Lars-Martin.

Han forteller at Helge Skodvin har vært en stor inspirasjon for han gjennom utdannelsen. Det har for øvrig også Knut Egil Wang vært, han som vant selve Årets bilde.
Bildene han sattesammen til denne serien, er ikke av det slaget som kanskje først og fremst kalles som vakre. Men det er heller ikke poenget, sier Lars-Martin Hunstand.

Se bildeserien "Bondetamp" her:

– Serien jeg vant med ble laget til avgangsutstillingen for mitt kull på Bilder Nordic. Den heter «Bondetamp» og handler om egne ambivalente følelser rundt det å være fra en bondegård. Gjennom bildene og teksten reflekterer jeg rundt dette, og så stiller jeg spørsmål om hjemmet hvor jeg vokste opp er et sted for rett eller galt.

Som det skal være i dokumentarfotografi, så er serien ment som en refleksjon over det som er en mulig virkelighet med flere synsvinkler.

- Serien er et resultat av at jeg i fjor vår var relativt fastlåst hjemme i Fauske på grunn av koronapandemien, og derfor ikke turte gjøre så mye annet enn å oppholde meg på gården.

Som prisvinnende fotograf, er Lars-Martin klar på at han har lært mye av studiet han har gått på. Det handler om å se forbi det som er etablert, og tørre å presse grenser.

– Jeg mener førsteplassen i stor grad er takket være noen av foreleserne på Bilder Nordic. Først og fremst Linda Bournane Engelberth, som gjennom dette og flere andre prosjekter har gitt meg selvsikkerheten til å gå min egen vei og forme mitt eget bildespråk. Laara Matsen, som gang på gang har pushet meg til det bedre. Og, ikke minst, Damian Heinisch, som alltid bemerker seg det andre ikke ser, og dessuten alltid er behjelpelig.

- Alle disse har hjulpet meg med prosjektet på et eller annet tidspunkt, så derfor må jeg rette en spesiell takk til dem. I tillegg har medelever og andre forelesere på skolen vært til stor hjelp, så jeg må sende en takk til dem også.