Dobbelt lykke på fire bein

To fluffy, langbente føll spretter rundt innenfor gjerdet i en av luftegårdene på Engan gård i Saltdal. Når Hanne Madsen Aaøyen går innenfor porten, kommer de henne raskt i møte for å få kos.

- Det er kjempegøy med føll, og jeg bruker masse tid sammen med dem, forteller Hanne.

Artikkelen fortsetter under videoen

Den danske fysioterapeuten har lagt sin elsk på den norske fjordhesten. Det var egentlig litt tilfeldig, og vi må 13 år tilbake i tid for å fortelle hvorfor. Det var da hun ble eier av fjordhoppa Håkonhals Luna på to år.

Ann Kristin Engan, som driver Engan gårdsbarnehage, hadde kjøpt Lunas mor, og den to år gamle hoppa Luna fulgte med til gården på Sundby.

- Jeg syntes at Luna var så søt, så da kjøpte jeg henne, forteller Hanne.

Hanne var rundt 40 år, og hadde aldri eid egen hest før.

- Jeg var ganske uerfaren, og det har vært en lang vei å gå, innrømmer hun.

Siden da har hun brukt hesten sin til alt fra turridning og -kjøring til dressur, konkurransekjøring, tømmerkjøring og pløying.

Artikkelen fortsetter under bildet

Etter hvert bestemte hun seg for å utvide til to hester, og kjøpte Blenda fra Danmark.

- Jeg har trent dem opp og kjørt dem inn selv. Det er fantastisk artig med unghest og opplæring, synes hun.

Hun har kjørt hestene i par, og tanken på å kunne kjøre firspann med egne hester var en av grunnene til at hun bestemte seg for å sette føll på de to hoppene.

Egentlig var planen at det skulle komme føll på gården i fjor sommer, men da det ikke gikk som planlagt, prøvde de på nytt. 25. april i år kom Aaøyens Blåndi til verden.

- Jeg var på jobb da jeg ble oppringt av en av foreldrene i gårdsbarnehagen som sa at de trodde fødselen var i gang. Jeg dro i full fart til stallen, og der var vi flere som fikk med oss hele fødselen.

Navnet Blåndi er ikke bare fordi moren heter Blenda, men like mye på grunn av den lyse fargen på pelsen til føllet. Fjordhesten har flere fargevarianter. Blenda er lys brunblakk, mens Blåndi er ulsblakk som sin far Blikra Admiral Doffen. Det vil si en lysere farge uten bruntone.

Da Blåndis halvsøster, Aaøyens Lærke, kom til verden, hadde Hanne satt opp webkamera i stallboksen, og fulgte med på om pattene vokste slik de gjerne gjør i forkant av fødselen.

- Jeg sendte bilder av pattene til Luna til ei venninne flere dager på rad, og kvelden før fødselen trodde hun fortsatt ikke at det var noe på gang.

Slik gikk det ikke. Klokken halv to på natten ble Hanne vekket av telefon fra sin datter, som fulgte med på webkameraet og så at det var kommet føll. Lillesøster Lærke er trolig en annen fargevariant igjen - rødblakk. Det vil si en lys farge uten de svarte avtegnene fjordingene har i man og hale.

I starten passet de to føllhoppene veldig godt på føllene sine overfor andre hester, men har hele tiden vært tillitsfulle mot mennesker. Det gjelder også føllene.

Når vi går rundt i luftegården for å ta bilder, blir det tidvis litt vanskelig fordi føllene helst vil snuse på kameraet og bli klødd av journalisten.

- De blir godt sosialisert med barn, sykler, fotballer og traktorer her ved barnehagen, sier Hanne, og prøver å lokke dem med seg ved hjelp av noen friske seljekvister.

Blåndi og Lærke har allerede vært med på sin første tur i skogen sammen med mødrene.

- De sprang sammen med oss og holdt seg i nærheten, forteller Hanne.

Etter hvert vil hun også ha dem med på kjøretur. Til høsten er planen å ta hestene med til Rana for å delta på hesteutstilling.

Da Hanne ble hesteeier for 13 år siden, hadde hun ingen tanker om at hun skulle ende opp med sin egen lille flokk med fjordhester.

- Men jeg har tre barn, og kunne gjerne hatt tre til, så da ble det firbente i stedet, ler hun.

Heste-bestemoren innrømmer at hun nok bør selge de små etter hvert, men drømmer altså om å kjøre vogn dratt av fire egne hester.

- Ingenting er skrevet i stein. Det er uansett hyggelig å kunne bidra til at det fødes flere fjordhester, synes hun.