Flere av mine forfedre soknet til Rørstad kirke. Kanskje det samme gjelder deg og din slekt, uten at du er klar over det? Foto: Eva S. Winther
Flere av mine forfedre soknet til Rørstad kirke. Kanskje det samme gjelder deg og din slekt, uten at du er klar over det?

Synspunkt

Dette kan gjelde deg

Temaet jeg skriver om kan berøre deg mer enn du er klar over.

Publisert Sist oppdatert

Søndag er det tid for årets siste kirkesøndag på Rørstad, det veiløse kirkestedet langt ute i Sørfolda.

To ganger i året er det gudstjeneste i Rørstad kirke. Noen år er det flere ting som skjer der, som i år da det også har vært bryllup.

Det er ingen selvfølge at det fortsatt holdes gudstjenester uti fjorden.

Det er uten tvil mer tungvint enn å være i de andre kirkebyggene i Sørfold, siden man må reise dit med båt.

For de som ikke har egen båt, har kirkekontoret tilbud om hurtigbåt. Den går nemlig ikke så ofte, og det settes derfor opp ekstra tur. Hvor mye kirkekontoret får dekket av utgiftene, avhenger av hvor mange som tinger plass.

Én ting er det som skjer inni kirken. Det koster også å holde byggene i stand, og over flere år har det vært gjort små utbedringer for å stoppe forfallet på Rørstad kirke. Likevel er behovet fortsatt til stede.

Man kan jo spørre seg hvorfor det brukes penger på å vedlikeholde selve kirkebygget og på arrangementer der, når den ligger på et sted som er så godt som fraflyttet.
Pengene kunne vært brukt på kirken i Røsvik eller kapellene, eller på annen aktivitet. Kanskje noe for barn og unge i menigheten?

I dag er det Straumen som er kommunesenteret i Sørfold, og det er der de fleste i kommunen bor. Burde det da ikke være noe mer enn bare et lite kapell der?

Og hvor mange kirkebygg trenger egentlig en befolkning på under 2.000 mennesker?

For de som ikke kjenner historien, så var Rørstad et viktig sentrum i området i flere hundre år. Den var hovedkirke i Folden prestegjeld, og til og med Kjerringøy kirke lå underlagt den.

Da det ble bygget kirke i Røsvik på slutten av 1800-tallet, kunne det betydd slutten for Rørstad kirke. Engasjerte personer stod på og fikk gjennomslag for at kirken skulle bevares, og den ble derfor ikke revet, men fortsatt brukt fra tid til annen.

Mange av Saltenpostens lesere aner antakelig ikke at de selv har røtter tilbake til Folden prestegjeld, og at deres forfedres kirke lå på Rørstad.
Det er ikke lenge siden jeg selv ble klar over at noen grener av min egen slekt går tilbake til det som da het Folden, nærmere bestemt både fra Sørfold, Kjerringøy og Nordfold.

Det er fascinerende å sette seg på kirkebenkene på Rørstad i visshet om at mine forfedre og -mødre har sittet der. I sorg og i glede, sommer som vinter. En av mine aner, Inger fra Nordfold, giftet seg hele tre ganger der.

Kanskje Rørstad også er en del av din historie?

Rørstad kirke og stedet rundt rommer mye historie. Den fortjener å tas vare på.

Spor både i jord og i gamle skrifter tyder på at det har bodd folk der i mange hundre år, og det at den over 250 år gamle kirken ennå er der på tross av de hindringer som har vært, synes jeg er en god grunn til at den fortsatt bør bevares.

Nå legges det også opp til at Rørstad blir et stoppested på den nordlige pilegrimsleden.

Det er ikke dermed sagt at det er fellesrådet og kommunen som skal ha ansvaret i framtiden. Det kan finnes andre løsninger.

Kirken på Rørstad burde rett og slett hatt en annen status enn det den har i dag. Den burde være en del av et museum, eller i alle fall ha en stiftelse eller forening som tok seg av den.

Sjønstå gård, et vernet klyngetun mellom Fauske og Sulitjelma, har for eksempel en egen stiftelse som står for vedlikehold og aktiviteter. Slike eksempler finnes også for kirker andre steder i landet.

Så, skal man lytte til fornuften eller følelsene?

Som regel er det fornuften - eller pengene - som seirer til slutt, men jeg mener at det finnes løsninger som også gjør at følelsene og de sterke røttene vinner gjennom.
Men da må det skje noe før det er for sent.

Powered by Labrador CMS