Dette kan faktisk redde livet ditt

Jeg skjønte det ikke helt selv, men det var ingen tvil om at det hadde skjedd noe med energinivået mitt. Det var ikke sånn at det var full gass hele dagen i våken tilstand lenger.

Av og til kunne jeg bli så ufattelig trøtt, at det nesten ikke var mulig å holde øynene åpne. Sånn du får i sekstida om morgenen når du er 18 år og har vært litt for lenge på nach.

Men når det skjer på vei hjem fra jobb, midt i en setning i sosialt lag, eller pinlig nok på Teams-møte med jobben, så er det noe som ikke stemmer.

Jeg vet at alle forutsetningene for å være en snorker er mer enn tilstede hos meg. Jeg er passert ungdomstiden med god margin, jeg er mann og ikke minst er jeg overvektig så det synger.

Men som mange andre, jeg aner jo ikke selv hvordan jeg sover.

Det var min bedre halvdel som fikk meg til å tenke på om det var sånn at jeg ikke "bare" slet med å lage litt høy lyd. For hun kunne fortelle at det som var skummelt var når jeg ikke gjorde det.

Og det ble oftere og oftere.

Jeg har stort sett alltid sett lett på ting, også det kroppslige. Men jeg forsto at jeg kanskje burde tenke litt over dette, og nevnte det i en bisetning da jeg ble spurt direkte om hvordan jeg sov da jeg var innom sykehuset i en annen sammenheng.

Da skjedde det ting ganske raskt. Jeg ble henvist til søvnenheten ved sykehuset, og lagt inn til en undersøkelse. Det innebærer å sove med en jungel av ledninger, noe som i seg selv var lett utfordrende.

Men til tross for at natta ikke var av det beste merket, så var resultatet mer enn klart. Om man har fem pustestopp i timen med over ti sekunders varighet, så har man diagnosen søvnapné.

Jeg hadde 80 stopp i timen. På det laveste var oksygenmetningen under 60 prosent. Det er et nivå du ikke klarer å oppnå i våken tilstand, uansett hvor lenge du holder pusten.

Det var ikke rart at jeg slet med å holde meg våken om dagen. Miraklet var mer at jeg ikke hadde sovnet for godt for lenge siden. Kroppen ble bokstavelig talt kvalt hver eneste natt.

Men det finnes ikke bare håp, det finnes faktisk en kur. Det kalles en cpap-maskin, eller sovemaske som noen kaller det. Det er rett og slett en liten boks som blåser litt ekstra trykk inn hver gang man puster, og som med det sørger for at snorking er en saga blott.

Det er helt sykt hvor godt det funker. Jeg har stått opp to ganger hver eneste natt i mange år nå, fordi jeg trodde jeg var blitt en gammel tissetrengt gubbe.

Men det var ikke det. Det var kroppen som lagde urin for å vekke meg fra å bli kvalt. Ikke så sjarmerende.

Siden jeg fikk diagnose og maskin i oktober, har jeg sovet som et barn nesten hver eneste natt.

Så kan man selvsagt hevde at det ikke er spesielt sexy å ligge som en slags Maverick i senga, men det har faktisk ikke noe som helst å si. Mange synes det er pinlig å innrømme at man har sykdommen engang, men det finnes ikke noe å skamme seg for.

Derfor er jeg ikke redd for å fortelle dere at dette har mest sannsynlig har forlenget livet mitt betraktelig og gitt meg et helt annet energinivå i hverdagen.

Og faktum er at det slett ikke gjelder bare meg. Er du i noen som helst tvil om du selv lider av søvnapné, ta kontakt med lege. Det er så mange som ikke aner at de er i faresonen engang.

Kuren er så utrolig enkel, og det redder liv som ikke engang ante de var i fare.