- Dette er viktig for vår felles historie i Salten og Nord-Norge

FAUSKE: Sjønstå Gård er et fredet klyngetun, det eneste nord for Dovre og et av bare tre i Norge.

I 2005 vedtok Riksantikvaren fredning av bebyggelsen, brua, innmarka og den nærmeste utmarka på Sjønstå Gård.

Nasjonalt viktig

Begrunnelsen for fredningen var at gården er et nasjonalt viktig kulturminne på grunn av tun-formen som nesten ikke er bevart i landsdelen og gårdens betydning i forbindelse med gruvedriften i Sulitjelma.

Sjønstå Gård er i Visit Bodø valgt ut som en av 10 lokale favoritter i Bodø og Salten, og er ett av 55 forførende, spesielt utvalgte og attraktive turmål i Salten i en bok gitt ut av Salten Friluftsråd.

Mange etterkommere

Veldig mange innbyggere i Salten er etterkommere fra Sjønstå gård og svært mange tar turen til Sjønstå hver sommer for å spise den berømte møsbrømlefsa på Folkets hus, gjerne med tur over brua til Klyngetunet.

- Det er veldig mange som kommer fra den gården, og ikke bare i nærområdet. Etterkommerne er spedt utover hele landet. Det er det nok mange av dem som ikke er klar over selv, men sjekker de slektsboka som ligger der, vil nok flere få seg en overraskelse, sier Kathrine Moan Larsen i Stiftelsen Sjønstå gård.

Gården har historie helt tilbake til midt på 1600-tallet.

Økonomisk utfordring

Sjønstå gård er organisert som en stiftelse der drift og prosjekter er og har vært dugnadsbasert. Utfordringen er å klare å skaffe tilveie midler for driften av gården, hovedsakeligtil strøm, telefon, forsikringer og regnskap/revisjon som beløper seg til cirka 100.000 kroner per år.

- Styret prøver nå å skape forutsigbarhet for driften av gården fremover slik at vi kan satse på å skape aktivitet i stedet for å bruke energien på å skaffe nok penger til å betale strømregninger og lignende, fortsetter hun.

Mye på dugnad

- Styret jobber dugnad. Det vi ønsker oss er forutsigbar drift, slik at vi slipper denne runden hvert år. Vi vil mye heller bruke tiden til å skape aktivitet. Nå går det mye energi til å skaffe penger til driftskotnadene, sier hun videre.

Ettersom gården er fredet av Riksantikvaren vil tilskudd til restaurering av klyngetunet ikke være noen utfordring. Det er driften de trenger midler til.

Håper mange bidrar

- Stiftelsen håper at alle Saltenkommuner vil være med å bidra til at gården kan ivaretas slik at vår fantastiske unike historie her nord, kan formidles til flest mulig og vil være med i et spleiselag for vår felles historie, sier Moan Larsen og håper hver kommune kan bidra med 10.000 kroner per år.

De håper på et varig spleiselag, slik at de ikke trenger å få inn midler hvert år.

Viktig for mange

På spørsmål om hvorfor for eksempel Steigen og Gildeskål skal bidra til å å drifte noe i Fauske, er hun klar på at dette ikke bare er et lokalt anliggende.

- Dette er viktig for vår felles historie i Salten og Nord-Norge, og det eneste fredede klyngetunet nord for Dovre. Det er vår felles historie, og vi håper og mener alle kan bidra litt - selv om det tilfeldigvis ligger i Fauske kommune.

- Bare å ta kontakt

De siste årene har ikke Sjønstå gård hatt faste åpningstider, og ingen organisert aktivitet.

- Det er både lokal, regional og nasjonal verdi i dette. Vi håper på positive svar, og dersom noen ønsker å bidra etter å ha sett dette er de hjertelig velkommen til å ta kontakt med styret, avslutter Kathrine Moan Larsen.

35 år med stiftelse

Da øvergården gikk ut av drift i 1973, lå gården øde noen år inntil Fortidsminneforeningen begynte å engasjere seg i gårdens skjebne. I 1978 ble det opprettet en komite for bevaring av Sjønstå Gård og i 1987 ble Stiftelsen Sjønstå Gård opprettet.