- Det sku’ bo folk i husan!

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Sangen «Bruksnr. 1» eller «Det sku’ bo folk i husan» av Ole H Bremnes, er blitt en klassiker både blant visesangere og de som er opptatt av kultur og bygningsvern. Dessverre ser vi at alt for mange slike kulturminner ender opp som i «Bruksnr 1.».

Selv har jeg hatt gleden av å arbeide med kulturminneplaner både i Meløy, Beiarn og Sulitjelma og har derved fått et innblikk både i hvilke kulturverdier som Nordland har, og hva som er i ferd med å skje med disse verdiene.

I de siste 20 årene har jeg fulgt utviklingen i Sulitjelma. Det har skjedd og det skjer mye positivt – i første rekke innen næringsvirksomhet knyttet til reiseliv, naturbruk og friluftsaktivitet. Det at Sulitjelma fikk en ny og større butikk i 2019, er et eksempel på hvordan denne utviklingen gir positive ringvirkninger.

Kobberløpet er utviklet fra et skirenn med hovedsakelig lokal deltakelse av omkring 100-200 løpere, til et nasjonalt skirenn som i jubileumsåret 2018 hadde 1200 deltakere der nasjonale og internasjonale eliteløpere deltok. Skistjerner som Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug Jr. og Bjørn Dæhlie, er blant de som har gått løpet. I 2022 ble det i tillegg arrangert et Marcialonga Arctic Skirace med utgangspunkt i Jakobsbakken. Dette bekrefter at skiidretten igjen har satt Sulitjelma på Norges- og verdenskartet.

Gjennom disse arrangementene har utviklet en arrangørkompetanse på høyt nivå, og kunnskap og erfaring i å lage gode skiløyper både for turbruk og for skirenn på høyeste elitenivå. Dette er folkehelse i praksis – i en kommune som ønsker å være en folkehelsekommune.

Aktivitetsutviklingen i Sulitjelma har vakt økt interesse blant lokale og regionale investorer – noe som i vesentlig grad har bidratt til at «Messa» på Jakobsbakken i dag er totalrenovert i opprinnelig byggestil, og har fått nytt liv som samlingspunkt for turfolk og aktive skiløpere. Norgeseliten har brukt «Messa» som base for treningsopphold.

Denne utviklingen er fulgt opp av offentlige aktører som Fauske kommune, Nordland Fylkeskommune og Fauna - i samarbeid med private aktører gjennom prosjektet «Opplev Sulis». Dette prosjektet er avsluttet nå, men har utvilsomt bidratt til å øke aktiviteten i Sulitjelma. Prosjektet har oppnådd flere av målsettingene – bl.a.: økt verdiskaping, økt besøkstall og stabilisering av Sulitjelma-samfunnet med nyetableringer.

Den 11. februar kunne AN melde at Jakobsbakken skal tilrettelegges som ny hovedinnfallsport til Junkerdal nasjonalpark. Dette er en del av en ny besøksstrategi for Junkerdal nasjonalpark, som er vedtatt av Nordland nasjonalparkstyre og Miljødirektoratet.

Alt dette peker i samme retning; reiselivsnæringen i Sulitjelma og Jakobsbakken er inne i en positiv utvikling. Merkevareutvikling kommer ikke av seg selv – det er resultatet av lang og bevisst positiv satsing. En slik utvikling krever at det bygges kapasitet innen overnatting, servering og service - som kan ta vare på den økte trafikken og skape arbeidsplasser og mer aktivitet. Dette gir i sum et aktivitetsgrunnlag for «vern gjennom bruk» av viktige kulturminner.

Dette bringer opp diskusjonen om hvordan en best skal ivareta kulturminner generelt, og diskusjonen om «Titanic» på Jakobsbakken spesielt. Det er ingen tvil om at Jakobsbakken er et meget viktig kulturminne. Det er heller ingen tvil om at det kun er reiselivsnæringen som kan skape aktivitet på Jakobsbakken og derved et grunnlag for et «vern gjennom bruk». Det er enighet om at det kan gjenreises et nybygg på branntomta etter Titanic, men det er uenighet om høyden på dette bygget.

Det er to planer som bestemmer bruk av Jakobsbakken; Reguleringsplanen fra 2012 og Kulturminneplanen fra 2019.

Reguleringsplanen har som mål å ivareta bygningsmiljøet på Jakobsbakken i hovedsak slik det var fram til 1968 da gruvedrifta ble nedlagt. Ser man på gamle bilder fra Jakobsbakken, ser man at dette miljøet er mye forandret. For det første er alle anlegg tilknyttet gruvedrifta fjernet. For det andre er et tidligere åpent landskap nå igjengrodd av skog og kratt.

Reguleringsplanen angir ikke byggehøyder. Etter mitt syn er det tvilsomt om bygningsmyndigheten har tilstrekkelig lovhjemmel i reguleringsplanen til å kunne nekte bygging av Titanic etter omsøkte plan med to etasjer. To etasjer er innenfor gjeldende byggeskikk på Jakobsbakken der de fleste bygninger er 2 til 2,5 etasjer høye.

Kulturminneplanen legger til grunn et «vern gjennom bruk» gjennom tiltaket: «Bygningenes status bør vurderes i samråd med eiere. Tiltak som kan sikre aktivitet og initiativ blant private eiere i området bør oppmuntres og utvikles.»

Etter mitt syn vil det være innenfor kulturminneplanen og i samsvar med reguleringsplanen å oppføre et nybygg på to etasjer på Titanic-tomta. Dette vil kunne sikre Jakobsbakken tilstrekkelig kapasitet til å ta vare på en økende interesse for området, og samtidig gi et grunnlag for «folk i husan» og et «vern gjennom bruk».