TILBAKE IGJEN. Men det skulle sannelig vise seg til slutt, etter mange «titterunder» og en smule «nedkjølt» og etter at jeg egentlig hadde avsluttet «søket» etter sangsvaneparet, at jeg noe tilfeldig fikk øye på «kjæresteparet» i ei lita bortgjømt råk….Og det så ut til at det fjonge paret trivdes der ute i den iskalde råka… Og jeg stammet fram et mjukt velkommen, velkommen tilbake til oss, vi er stolte over å ha dere som gjester og lykke til med familielivet og «barneoppdragelsen».
TILBAKE IGJEN. Men det skulle sannelig vise seg til slutt, etter mange «titterunder» og en smule «nedkjølt» og etter at jeg egentlig hadde avsluttet «søket» etter sangsvaneparet, at jeg noe tilfeldig fikk øye på «kjæresteparet» i ei lita bortgjømt råk….Og det så ut til at det fjonge paret trivdes der ute i den iskalde råka… Og jeg stammet fram et mjukt velkommen, velkommen tilbake til oss, vi er stolte over å ha dere som gjester og lykke til med familielivet og «barneoppdragelsen».MEKTIG. Det er ingen sak å være fjellkar når værgudene spiller slik på lag, selv om man ikke på fotografier «ser» at det er dog noe ufyselig vind….Nord-Saulo med «lisjtassen» Ballek ved sin side er alltid et imponerende skue og en storslått naturopplevelse å se slik.

Det sikreste vårtegnet i Sulis-fjellet

Gråværspåska er over og et par dager etterpå slår vær-gudene «kontra», himmelen er blå og soløyet får slippe til. Det er bare å aksle fjellsekken….

Publisert Sist oppdatert

SULITJELMA: Finne fram de gamle breie fjellskiene med kandaharbindinger, militærskistavene med skikkelig trinser og de noe patinerte beksømstøvlene, og gi seg av gårde…..

Jeg har noen spesielle vakre gjester som liker seg så godt inne i Balvassdalen og i lombolaen der at de må dit inn for å sette til verden sine avkom.

MEKTIG. Det er ingen sak å være fjellkar når værgudene spiller slik på lag, selv om man ikke på fotografier «ser» at det er dog noe ufyselig vind….Nord-Saulo med «lisjtassen» Ballek ved sin side er alltid et imponerende skue og en storslått naturopplevelse å se slik. Foto: Alle foto: Cato A. Hultmann
MEKTIG. Det er ingen sak å være fjellkar når værgudene spiller slik på lag, selv om man ikke på fotografier «ser» at det er dog noe ufyselig vind….Nord-Saulo med «lisjtassen» Ballek ved sin side er alltid et imponerende skue og en storslått naturopplevelse å se slik.
SNØTUNGT. Når jeg befinner meg i Balvassdalen må jeg innom de to samiske boplassene til familiene Blind – Jonas & Anna og Per & Ella, som slo seg ned her i 1950-årene. Her var man alltid velkommen. Bildet viser plassen til Jonas & Anna, full av gode minner. De enkle husene og gamma holder seg fremdeles oppreist – og det har nå gått hele 50 år siden de forlot sitt kjære Storstilla.
SNØTUNGT. Når jeg befinner meg i Balvassdalen må jeg innom de to samiske boplassene til familiene Blind – Jonas & Anna og Per & Ella, som slo seg ned her i 1950-årene. Her var man alltid velkommen. Bildet viser plassen til Jonas & Anna, full av gode minner. De enkle husene og gamma holder seg fremdeles oppreist – og det har nå gått hele 50 år siden de forlot sitt kjære Storstilla.

Og der har de heimen sin til senhøstes, før de så tar farvel og reiser på sterke vinger sørover.

Det er selvfølgelig det trofaste sangsvaneparet jeg snakker om, og kan den gåtefulle villmarksfuglen fremfor noen være ankommet?

Vi skal la noen bilder fortelle oss hvordan det gikk på dette mitt april-streiftog til min generøse og nnholdrike fjelldal – Balvassdalen.

FISKE-MINNER. Balvasselva viser at den fortsatt har krefter og kan fosse og buldre når den får anledning til det. En gang ei makeløs ørretelv som får tankene på gli til utrolige fine og gavmilde fisketurer.
FISKE-MINNER. Balvasselva viser at den fortsatt har krefter og kan fosse og buldre når den får anledning til det. En gang ei makeløs ørretelv som får tankene på gli til utrolige fine og gavmilde fisketurer.
VAKKERT. Den viktige og idylliske våtmarkslombolaen og sangsvaneheimen slik den møtte meg denne dagen først i april. Man kan vel uten å overdrive kalle dette for vinterlig – med en drøm om vår der bak et sted.
VAKKERT. Den viktige og idylliske våtmarkslombolaen og sangsvaneheimen slik den møtte meg denne dagen først i april. Man kan vel uten å overdrive kalle dette for vinterlig – med en drøm om vår der bak et sted.
Powered by Labrador CMS