- Det ryktes fort

FAUSKE: Du har kanskje møtt henne, engasjert og ivrig på et foreldremøte, ei yrkesmesse eller i en videregående klasse der hun får mulighet til å framsnakke yrkesfag.

Lene Angell Laxaa er daglig leder ved Indre Salten opplæringskontor (ISOK) og levende opptatt av at flere skal søke seg inn på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Står uten lærlinger

- Det er for få ungdommer i hele Norge, ikke bare her. Det fører til at skoletilbud ikke blir igangsatt, som for eksempel VG2 tømrer på Fauske dette skoleåret. Vi har håp om at det blir nok søkere til at tilbudet blir igangsatt skoleåret 2023/2024, forklarer Laxaa.

Innenfor kjemi- og prosessfag sliter bedriftene med å få tak i nok lærlinger, særlig gjelder dette Indre Salten og Nord-Salten.

- Det fins ikke utdanningstilbud i nærområdet innenfor faget her, elevene som velger dette må bo på hybel. Vi ser at store bedrifter der det er utdanningstilbud, får tak i alle lærlingene, for eksempel i Mosjøen, Mo i Rana og Glomfjord.

Betongfaget har også stor etterspørsel etter lærlinger, men nærmeste skole ligger i Lofoten.

Blikk og sveis

For tiden er det nesten ingen lærlinger som søker læreplass i sveisefaget.

- Innenfor Blikkenslager og Ventilasjon har vi to lærlinger som først har gått andre utdanningsløp, før de bestemte seg for dette yrket. Veldig få elever har disse yrket som førstevalg, sier Lene Angell Laxaa.

- Det er veldig rart, disse viktige yrkene må framsnakkes mer. Er veldig mange yrker som må framsnakkes og ikke bare disse jeg nevner nå.

En bedring

Etter en periode med mindre søkning til yrkesfag, har det bedret seg, ifølge ISOK-sjefen. Dette skoleåret var det i fylkene Nordland og Møre og Romsdal hvor det var flest elever som søkte på yrkesfag, nærmere bestemt 6 av 10 elever.

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er et fag på videregående der elevene er på utplassering ute i bedrift.

- Da er det mulig for dem å få en fot innafor med tanke på mulig læreplass. Det ryktes også fort hvilke bedrifter som tar godt imot lærlingene, det er «kampen om lærlingene» i hele Nordland, sier hun.

Kampen om de unge

Noen bedrifter er veldig tidlig ute med å prøve å knytte til seg lærlinger, gjerne før jul på VG2.

- Saltdal kommune har for eksempel søknadsfrist allerede i februar for søknader om læreplass. Det er veldig tidlig, sier Lene Angell Laxaa.

I Nordland er det læreplassgaranti, men hun skulle gjerne sett at det heller var en egen lærlinggaranti for Indre Salten, slik at fylket måtte legge til rette utdanningstilbudet på Fauske og i Saltdal ut fra næringslivets behov.

- Det kommer stadig ny teknologi, og skolene må også holde seg oppdatert på hva som skjer i framtiden. Det finnes for eksempel VR/AR-briller, simulatorer og liknende som gjør at du plutselig kan være ute på en fiktiv jobb, eller at teoriundervisning overføres digitalt. Vi ser etter koronapandemien at man kan være «hjemme», og allikevel være med på undervisning.

Følger opp lærlingene

Laxaa innehar ett av de 2,7 årsverkene på ISOK. I tillegg leier de inn personer i ulike stillinger som følger opp lærlingene. Noen av de som jobber har yrkesfagbakgrunn, mens andre har erfaring med undervisning, og å jobbe med ungdom.

- Det er en variert og veldig spennende jobb. Akkurat nå er det fokus på rekruttering. Det er 10. klassingene som skal søke VG1 og VG2/VG3 elever som skal søke læreplass. Så nå blir det spennende tider fram mot sommeren, for å se hvem som får læreplass, sier hun.

ISOK formidler læreplasser i Fauske, Sørfold, Saltdal og Beiarn, og i dag har de ansvar for mellom 100 og 110 lærlinger.

Et samfunnsansvar

Å ta et samfunnsansvar er viktig, både i bedriftene og kommunene, mener Lene Angell Laxaa.

- Selv om ikke bedriftene har tenkt å tilby lærlingene fast jobb etter lærlingetiden, så er det viktig å få læreplass lokalt for elevene. Bedriftene forplikter seg ikke til å gi lærlingene fast jobb, men de har gitt dem opplæring som de kan ta med seg videre. En del lærlinger får også fast jobb etter læretiden, men det er viktigst at ungdommene får være i hjemtraktene lengst mulig.

Hun understreker at bedrifter som kan tenke seg å ta inn lærlinger gjerne må ta kontakt, slik at ISOK sammen med fylket kan vurdere om de kan være mulig lærlingebedrift.

Fagbrev i bunnen

Når Lene Angell Laxaa er ute for å informere om yrkesfag, bruker hun å tipse de som har tenkt å ta høyere utdanning (ingeniør, sykepleier, lærer), om muligheten til å ta fagbrev først, for så å ta påbygging for å få generell studiekompetanse. Hos noen høgskoler kommer man faktisk også inn bare med fagbrev. Det kalles for ”Y-veien”.

- Det er en fordel når man skal ta høyere utdanning å ha praktisk erfaring. Noen tar påbygg i stedet for å gå ut i lærlingetiden. Jeg mener det er en fordel å ta fagbrev først, det er færre fag, og man er mer moden og får kanskje bedre karakterer, slik at man kommer inn på studiet man ønsker. I tillegg får man en viktig praktisk kompetanse, og det er lettere å finne ut hva man faktisk ønsker å jobbe med videre. Ønsker man å bli barnehage- eller grunnskolelærer, har man sjansen til å finne ut det når man er lærling.

Laxaa er opptatt av at ungdom ikke skal bli den største eksportvaren vi har i Salten.

- Vi vil gjerne at de skal bo her - eller komme tilbake, avslutter hun.