Det finnes ingen gode grunner til å la være

Vi panter over 92 prosent av flasker og bokser som har pantemerke på seg.

På Rema 1000 i Fauske sentrum kom det inn over 1,1 millioner bokser og flasker i fjor. Det var blant de høyeste tallene i Nordland, og klart mest i Indre Salten.

Kjøpmann Thomas Garstad tror det er flere grunner til at mange velger Rema som pantested, og tror folk setter pris på at det er enkelt å pante der.

Butikken har to maskiner veldig tilgjengelig for kundene, det er rent og ryddig, og de er påpasselige med å tømme maskinene så det blir lite stans. I tillegg tar de imot batterier, lyspærer, småelektrisk og glass.

- Vi tror at ved å legge til rette for innsamling og sortering, blir det enklere for kunden å ta miljøvennlige valg, sier kjøpmann Thomas Garstad.

Jeg tror han har rett i alt det.

Ikke alle butikker har like stor kapasitet på oppsamling av pantede flasker og bokser som andre, og dersom man ikke da er på hugget med å få tømt, så vil det bli stopp i systemet.

Det blir folk fort lei av, og vi kan bare oppfordre de butikkene med litt mindre pantekapasitet til å bli enda flinkere til å ta unna.

Det norske pantesystemet er helt genialt, og det synes merkelig at ikke flere adopterer
det. Sverige, Tyskland, Finland, Danmark, Litauen og Nederland har det, og nå har også ti stater i USA fått en ordning.

Det er med andre ord veldig mye å gå på.

Panteordningen gir både gevinst på gjenvinning, og i kampen mot forsøpling. Det er jo ikke spesielt lurt å kaste fra seg det som i praksis er penger, det kan vi vel være enige om.

Kanskje burde panten vært enda høyere, og på enda flere produkter - for å sikre at enda mer finner veien dit det skal etter bruk.

Siden 2019 har det vært pant på enkelte flasker på polet, der man nå kan få tre eller to kroner tilbake for flasker som ikke er glassflasker, men såkalte PET-flasker.

Vi panter 92 prosent av bokser og flasker utenom polet, der det pantes bare 65 prosent. Kanskje vet ikke alle at pantemerket også finnes på polvarer?

Uansett er vi flinke til å pante, men så slurver vi med andre ting som burde være like enkle...

Snart kommer våren, etterlengtet og fin - men i gatene ofte et litt trist syn. Da kommer det fram hva som har blitt kastet i vinter.

Skal vi prøve å bli like flinke med plast, hundeposer, engangsgriller, pappkrus og annet som mange fortsatt lar naturen ta seg av? Den er imponerende på så mange vis, men når det kommer til slikt trenger den vår hjelp.

En plastpose tar 10-20 år å bryte ned og papir kan ta opp til to år.

Den hjelpen er det faktisk lett å gi naturen - og det burde være en selvfølge.

Og vi trenger ikke å få to kroner for å vente med å kaste et sjokolade-papir til vi finner en søppelboks der slikt faktisk hører hjemme.

Ikke der de forsøpler eller gjør skade, for eksempel på dyr som tror plast er mat - kanskje fordi det fortsatt er litt matrester igjen på emballasjen.

Alternativt kan vi jo prøve å kutte bruken av engangsprodukter av plast, og som i engangsgrillens tilfelle - metall.

Det er ingen gode grunner til å ikke pante eller bruke oppsatte søppelbokser eller gjenvinningsstasjoner.

Ingen.