- Det er som å ha permanent influensa

– Det påvirker livet mye, jeg gleder meg ikke til våren. Jeg kan ikke være utendørs og vurderer å reise bort neste år, sier Danielle Loiselle (50).

Astma- og Allergiforbundet anslår at i overkant av 20 prosent av befolkningen har mer eller mindre alvorlig pollenallergi. For hvert år som går skrives det ut flere resepter på allergimedisin.

For Loiselle startet det for 20 år siden. Hun løp Holmenkollstafetten, som går av stabelen i starten av mai, midt i den verste bjørkepollentiden. Etter løpet fikk hun et hosteanfall som skulle vise seg å være starten på en kraftig pollenallergi.

Pollenallergisesongen starter i overgangen mellom februar og mars, med or og hassel, så går det slag i slag med salix, bjørk, gress og burot, før det hele gir seg i august.

Når det står på som verst, må Loiselle holde seg innendørs. Hun tåler rett og slett ikke å være ute når det mye pollen i lufta.

– Det er som å ha permanent influensa, med hodepine og snørr. Det er som om man har feber.

Mer pollen rundt oss

– Det har vært en stigende utvikling de siste 40 årene, særlig i den vestlige verden, sier Anna Bistrup, seniorrådgiver helsefag og samfunnskontakt i Astma- og Allergiforbundet.

Ifølge Bistrup finnes det ingen enkel forklaring på hvorfor det har blitt slik.

– Det er et stort og komplisert tema, og det er flere årsaker. Én forklaring kan være at vi lever mer renslig og ikke utsettes for et bakterielt mangfold. Dermed blir ikke immunforsvaret trent opp. Forskning viser at å vokse opp og bo på bondegård har en allergiforebyggende effekt, sier Bistrup.

En annen årsak hun nevner, er at det blir mer pollen rundt oss – fordi kulturlandskapet gror igjen og tregrensen kryper oppover.

Én måned tidligere

Ikke bare blir det mer pollen i lufta fra stadig flere trær, pollensesongen starter også tidligere og tidligere.

Hallvard Ramfjord, forsker ved NTNU, har siden 1984 laget pollenvarselet for Astma- og Allergiforbundet. I dag er det 12 målestasjoner spredt over hele Norge.

– Fra 1984 til i dag er det en betydelig endring i når pollensesongen inntreffer. Or og hassel har tidligere start, det er en tydelig trend.

Ser man på utviklingen de siste 40 årene, er det særlig i østlandsområdet pollensesongen starter mye tidligere.

– For siste tiårsperiode er gjennomsnittet for Oslo at pollenspredningen starter 2. mars, med pollen fra or og etter hvert hassel. Data fra de senere årene viser at forskyvningen er på over én måned siden målingene startet. I år var de første funnene i februar, sier Ramfjord.

Kroppen misforstår

Allergi kommer av en overfølsomhetsreaksjon, en slags kroppslig misforståelse: Immunsystemet reagerer unaturlig kraftig og forårsaker symptomer på grunn av stoffer som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende. Matallergi starter tidlig, når barna er små, mens pollenallergi gjerne kommer noe senere.

Og det er slett ikke uvanlig at voksne utvikler allergi.

– Vi har ikke noen klare tall på det, men det er helt opplagt en økning av folk som blir allergiske i voksen alder, sier Bistrup.

Hvorfor én person blir allergisk og en annen ikke, finnes det heller ikke noe enkelt svar på. Forskerne mener årsaken er en blanding av arv og man blir eksponert for så mye allergener at det trigger allergien.

Har man først blitt pollenallergisk, går det ikke over. Lurer man på om man har blitt allergisk, bør man ta en test, eventuelt prøve allergimedisiner for å se om de hjelper.

– Allergi er et stort samfunnsproblem, sier Bistrup, og understreker til at det er viktig å ta medisiner. Medisinene kurerer ikke allergien, men reduserer plagene.

Start i god tid

Det er histaminene i kroppen som er den direkte årsaken til allergiplager. Histamin frigjøres ved allergiske reaksjoner og gjør at blodkarene utvider seg og slimhinnen hovner opp, og at øynene og nesen begynner å renne og klø. For å motvirke disse reaksjonene brukes legemidler med antihistaminer.

– Det er viktig å starte med antihistaminer i god tid før pollensesongen begynner. Antihistaminer motvirker effekten av histaminproduksjonen i kroppen og sørger for at den allergiske reaksjonen blir dempet, sier Bistrup.

Danielle Loiselle tar Aerius tabletter og Livostin nesespray, og har ved behov tatt kortisonsprøyte mot or, hassel og bjørk. Ifølge Astma- og Allergiforbundet skal kortisonsprøyter «bare brukes i situasjoner der det er behov for rask behandling av alvorlige allergisymptomer, og der en ikke kommer i mål med annen behandling».

Vaksine

I tillegg finnes det vaksinasjonsmuligheter. Man bruker da små doser med ekstrakter av det allergenet allergikeren ikke tåler, slik at kroppen kan bygge opp en toleranse over tid. Behandlingen kan brukes ved gress- og bjørkepollenallergi. Allergivaksinasjon finnes på blå resept og gis enten i tablettform eller som injeksjoner hos spesialist. Dette er en behandlingsform som tar tid, mellom tre til fem år. Den anbefales til dem som ikke får god nok symptomlindring av vanlige allergimedisiner.

– Jeg har tatt sprøytevaksine mot bjørkepollen i cirka fire år. Siste sprøyte jeg tok var i april i fjor. Det har fungert veldig bra, forteller Loiselle.

Samtidig varierer det fra år til år hvor kraftig pollensesongen blir. I år med kraftig pollenspredning preger det fortsatt livet hennes. For eksempel har det ofte vært vanskelig å følge opp de tre barna, som nå er i alderen 13 til 20 år, på fritidsaktiviteter.

Å rømme til et sted som er pollenfritt i lengre tid, er heller ikke så lett. Det hjelper nemlig ikke å dra til fjells, fordi pollen kan «vandre» langt. Skal man skjerme seg, må man til steder langt nok unna vegetasjon som gir allergi.

– Når alle barna er store nok, vurderer jeg faktisk å rømme til en vulkanøy og bli der i pollensesongen, sier Loiselle.