Det er ikke enkelt å velge utdanning og yrke. Heldigvis er det ingen skam å snu. Foto: Lise Åserud / NTB
Det er ikke enkelt å velge utdanning og yrke. Heldigvis er det ingen skam å snu.

Synspunkt

Det er ingen skam å snu

Noen ganger er veien til målet ekstra kronglete. Andre ganger må man rett og slett ta en annen vei.

Publisert Sist oppdatert

Sist helg skrev vi om Stine Larsos som hadde gått fra å jobbe i helsevesenet til å bli rørlegger-lærling hos Fauske rør AS.

Hun hadde lyst til å prøve noe annet, og tok et utradisjonelt veivalg. Selv om det er blitt mer vanlig at kvinner velger håndverksyrker som tradisjonelt sett har vært typiske mannsyrker, så er de fremdeles i mindretall.

Stine er langt fra den eneste som har tatt et utradisjonelt valg når det gjelder yrke og utdanning her i Indre Salten. På VG1 bygg og anlegg ved Fauske videregående skole er i dag fem av 15 elever jenter.

Hannelise Dahl er én av dem. Hun har valgt linja fordi hun lærer mye som kan komme godt med når hun en dag skal overta drifta av hjemgården.

Siden det ikke er noen naturbruk-linje i Salten, valgte hun det som passet best.

Søkertallene til videregående skole kommende høst sier ikke noe om hvor mange jenter som har søkt, men det er god søkning både til VG1 bygg og anlegg og til VG2 tømrer på Fauske.

1. mars gikk fristen ut for å søke om plass i videregående skole neste skoleår. I forkant har vi i Saltenposten intervjuet en rekke ungdommer om valget de skulle ta.

For noen var det enkelt. De hadde kanskje bestemt seg allerede for flere år siden. For andre ble valget tatt samme dag som de skulle søke.

Det er en fjellvettregel som sier at ”Det er ingen skam å snu”. I forbindelse med fjellturer handler den sammenhengen om å vende i tide, for eksempel før det blir for dårlig vær.

Jeg mener at det ikke er noen skam å snu - eller rettere sagt ombestemme seg - når det gjelder utdanning og yrkesvalg.

Hvis man finner ut at det man har begynt på ikke var det rette, så er det ingen krise. Det er ikke verdens undergang.

Jeg kjenner flere som har endret linje på videregående og som har gått fra ett studium til et helt annet. Jeg mener at all erfaring er verdifull å ta med seg.

Du vet aldri når du får bruk for det ene ”annerledes-året” på videregående eller høyere utdanning. Kanskje er det nettopp det som gjør at du er aktuell for en spesiell jobb?

Jeg kjenner også til flere eksempler på folk som har skiftet beite etter mange år i samme yrke.

Operasanger og kulturskolelærer John Kristian Karlsen er opprinnelig rørlegger. Én av mine kolleger i avisen er utdannet pølsemaker, mens en annen har vært våpenselger.

Sist høst kom to av de tre lærlingene som tok fagbrev på Sisomar opprinnelig fra helt andre yrker eller utdanninger.

De hadde ikke gått akvakultur-linja slik som den yngste lærlingen, men fikk litt lengre lærlingetid.

På samme måte blir det med Stine Larsos som nå utdanner seg til å bli rørlegger.

Hun får også litt lengre lærlingetid enn de som har gått to år på videregående, men et tilpasset opplegg som gjør at hun kan ende opp med det fagbrevet.

Det er mange veier til målet. Noen ganger er veien ekstra kronglete, men de fleste skal nok klare å finne fram.

Slik som i Fjellvettreglene, så er det lurt ”å tilpasse turen etter evne og forhold”. Noen trenger et alternativt utdanningsløp, andre må ha noen forsøk før de finner det som er rett for dem.

Mitt viktigste budskap er at det uansett ikke er noen skam å snu.

Powered by Labrador CMS