- Det er helse i å holde på i hagen

Når man runder hjørnet på et gammelt, rødt nordlandshus i Øvre Tortenli, blir man møtt av et hyggelig syn. Bak et gjerde av gamle hesjestaur blomstrer en frodig hage i allslags farger.

- Jeg har alltid vært interessert i hage, men har ikke hatt mulighet til å ha det hele livet, forteller Aase Garstad.

Vi har satt oss ned i Utestua, en åpen hagestue som mest består av gjenbruksmaterialer. En syrinbusk fyller et av hjørnene, og oppover veggene av armeringsnett vokser humle og andre klatreplanter.

- Her kan vi sitte på kveldene, grille eller bare tenne opp bål i gryta, forklarer Aase.

Hun gjør det meste i hagen selv, men samboeren Audun Horndal bidrar gjerne med tyngre oppgaver.

- Han er en dyktig gårdsgutt, smiler hun.

Hagen er ikke stor, men utrolig innholdsrik likevel. Det er nærmest som å gå i en labyrint innimellom busker, plantekasser og bed i alle varianter.

- Jeg har alltid lyst på mer, men har egentlig ikke plass, innrømmer hun.

Nå spekulerer hun på hvor hun skal få plass til en ny pallekarm i hagen.

- Jeg har flere blå valmuesøstre som trenger et hjem, forklarer Aase.

Hun begynner tidlig å planlegge hva hun skal så hvert år. Noen frø samler hun i egen hage, andre kjøper hun.

I februar begynner hun å så frø som får spire og gro inne i huset. På loftet har hun hengt opp lysarmaturer som gir dem lys og varme, og i mai får plantene komme ut i uthuset i hagen der samboerens motorsykkel bruker å overvintre.

- Vi er sjelden lenge borte. Etter ei uke er det mye som må gjøres i bedene, sier den ivrige hagedamen.

Aase innrømmer at det går mye tid til å holde hagen i orden.

- Men jeg liker det. Det er helse i å holde på i hagen, og man tøyer, bøyer og løfter, sier hun.

På internett finner pensjonisten mye tips og informasjon. Der er det også forum der hun kan spørre og få svar, og diskutere ulike tema.

I mange år har hun vært aktiv i Indre Salten hagelag, og trives godt der.

- Hver forsommer har vi for eksempel en tur til et sted der vi blant annet er innom et gartneri. Det er sosialt og nyttig, synes hun.

Tidligere samlet hun på pelargonia-blomster, men nå har hun «bare» 50-60 stykker. Av stauder er det primulaer, eurikler og valmuesøsterfamilien som står hjertet hennes nærmest. Hun viser fram mange ulike typer, i forskjellige farger og størrelser.

- Disse var vanskelige å få til, men det gikk på andre forsøk, forteller hun og peker på noen store lyserøde Japan-primulaer som egentlig trives best ved vann.

Aase synes det er spesielt gøy med de plantene som egentlig ikke tåler dette klimaet, men så får hun de til likevel.

- Jeg har mange sjeldne planter, forteller hun.

Pensjonisten vandrer mellom iriser, stjerneskjermer, gladioler og roser. I noen av bedene er selve bladene til plantene fargerike i seg selv.

- Jeg elsker bladverk. Om det er en dårlig sommer, så har jeg likevel bladverk i ulike farger, sier hun.

Her og der plukker hun litt ugress. Andre steder registrerer hun at staudene driver og sår seg selv.

- Jeg skal nok ta vare på disse ungene og finne en plass til dem også, sier hun.

De som hun ikke får plass til, havner midlertidig i en av «skammekrokene» nederst i hagen.

Like ved vokser gamle bærbusker og rabarbra. De var der fra før.

- Jeg vil slå et slag for rabarbraen. Den er lett å fryse, og god å bruke i pai, syltetøy og saft. Jeg skal snart høste mer av den, slik at jeg har til hele vinteren, slår Aase Garstad fast.