- Det blir 22 millioner til laksetrapper i Beiarelva

BEIARN: Fem millioner går til Beiarnelva nå, men det ligger også inne en fullmakt som gjør at 22 millioner er sikret laksetrappene i Beiarelva, opplyser Mossleth i en pressemelding.

Bygging og restaurering av laksetrapper i de nasjonale laksevassdragene Beiarelva og Vefsna, som munner ut i de nasjonale laksefjordene Beiarfjorden og Vefsnfjorden, vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen, samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang til disse viktige lakseelvene.

- Det var veldig viktig for oss fra Nordland å få bevilget penger til å bygge og restaurere laksetrappene i Beiarelva og Vefsna allerede i revidert nasjonalbudsjett. Kampen om penger til laksetrappene har vi og SV stått sammen om, sier Siv Mossleth, miljøpolitisk talsperson for Senterpartiet, i pressemeldingen.

En tredjedel av all atlantisk laks i verden gyter i Norge. Derfor mener politikerne at vi har et stort og internasjonalt ansvar for å bevare villaksen. I både Beiarelva og Vefsna er det flere laksetrapper som skal bygges, og disse må sees i sammenheng.

- Jeg er svært glad for at Ap, Sp og SV nå bevilger sårt tiltrengte midler til bygging og reetablering av laksetrapper i Beiarelva og Vefsna. Det er et viktig skritt i retningen for å få oppleve elvene som yrer av villaks, og lokalsamfunn som gir bolyst, økt reiseliv og ringvirkninger for næringslivet, sier Mona Nilsen (Ap), medlem i finanskomiteen.

Miljødirektoratet har hatt en gjennomgang av tilstand og vedlikeholdsbehov av eksisterende trapper. Her kommer det fram at det er et stort behov for utbedringer og ombygginger av eksisterende laksetrapper. Bare Nordland har 18 prioriterte laksetrapper.

Tilskuddsordning til laksetrapper har hatt en svært begrenset økonomisk ramme, og dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats og skal det gjøres må det bli avsatt særskilte ressurser til dette. Kostnadsanslagene for de prioriterte trappene kan tilsi at dette er et arbeidet som nødvendigvis må strekke seg over flere år.

- Villaksen betyr mye for lokalsamfunnene og for livskvalitet for folk. Villaksen er en viktig art, men den er også naturopplevelser, næring og bolyst. Det må satses på laksetrappene nå, sier Mossleth og Nilsen.

I Beiarvassdragets hovedløp er det for eksempel fem trapper, og hvor alle er med på prioriteringslista. Det har ingen hensikt å restaurere og gjenåpne den nederste trappa (i Høgforsen), ettersom denne alene kun åpner en strekning på ca. 700 meter, mens en restaurering av alle fem trappene vil øke den anadrome strekningen med totalt cirka 40 kilometer, til cirka 70 km. Det er antatt at smoltproduksjonen da vil kunne øke med minst 30 prosent. Dette er grunnen til at fem millioner ligger inne i revidert nasjonalbudsjett, men avtalen gir mulighet for å hente ut i alt 22 millioner til Beiarelva.

- Midler til Beiarelva er en viktig miljø-seier for SV i forhandlingene om revidert budsjett. Elva og vannføringa bærer preg av flere kraftutbygginger, og bygging av disse trappene vil være positivt for fiskevelferden i vassdraget. Det lokale engasjementet har vært stort, og vi har lytta til innspillene vi har fått, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) i en pressemelding.

Det er stort engasjement lokalt for å få bygget laksetrappene, og det er også samlet inn midler til oppstart gjennom et lokalt spleiselag. Beiarn kommune har en klar ambisjon om å forskuttere de statlige midlene så snart tilsagn om fullfinansiering er på plass.

- Vi har lytta til det lokale engasjementet, og er veldig glade for at Nordland SV med dette har fått gjennomslag for å gi midler til dette prosjektet. Å få på plass disse trappene vil øke smoltproduksjonen og være positivt både for den nordatlantiske villaksen, sjøørret og sjørøye. Økte fiskebestander som følge av økt gyting vil også gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet på lengre sikt, sier leder i Nordland SV, Åshild Pettersen.