- Det å komme inn etter Gjermund er jo litt som å hoppe etter Wirkola

MISVÆR/SKJERSTAD: Nå som nåværende sogneprest i Misvær og Skjerstad menighet, Gjermund Gryt trer av i dette året, var menigheten så heldig å få søkere til prestestillingen.

27 år gamle Børge Hatch Fure fra Bodø, innsettes i menigheten denne høsten. Vår utsendte reporter fikk seg en prat med bygdas nye innbygger og sogneprest.

- Fortell litt om deg selv. Hvem er Børge?

- Jeg vil beskrive meg som en ganske uformell type med oftest godt humør, og god dose (enkelte vil kanskje si dårlig) humor. Samtidig er jeg av det analytiske slaget som gjerne grubler over livets kuriositeter og sammenhenger. Best trives jeg nok med langrennsskiene på beina i stødig diagonalgang opp og innover marka, på gulvet eller i hagen mens jeg omstendelig styrer med plantene, eller på kjøkkenet mens jeg forsøker å perfeksjonere en eller annen rett. Typisk meg er nok at når jeg først gjør noe, så skal det gjøres ordentlig. Jeg kan bruke flerfoldige timer på å lese meg opp på beskjæring av planter, eller hvordan smøre ski til et gitt forhold før jeg setter i gang med det.

Teori til praksis

Som ny prest går han over fra teori til praksis når studielivet byttes ut med arbeidsliv.

- Du er sikkert spent og engasjert og kanskje litt usikker? Eller har du praktisert mye som prest?

- Heldigvis har jeg hatt fem somre som prestevikar å gå ut ifra når jeg nå begynner som prest i Skjerstad og Misvær. Jeg kommer også fra et år som prest i Forsvaret på Ørland flystasjon. Som bodøværing har jeg brukt å spøke med at det vel nærmest har vært som lokalsvikeri å regne å bli sendt til Ørland flystasjon for å tjene som prest. Men det har vært en fin og lærerik opplevelse så langt.

Fra felt til sivil

Børge forklarer at det har vært mange samtaler og mye sosialt arbeid som feltprest, hvor han i skal være en støtte for soldatene. Han tror det blir uvant å gå over til «sivil» prestejobb, hvor antall andakter, gudstjenester, gravferder og ikke minst konfirmantarbeid vil øke betraktelig.

- Jeg håper jeg likevel vil få til å ta med noen av de erfaringene fra Ørland inn i den nye tjenesten. Spesielt det å få være en medvandrer som prest, det å skape relasjoner som varer og gjennom både gode og onde tider, tenker jeg burde være godt overførbart fra menigheten min Luftvernbataljonen til bygda. Det tenker jeg er en av fordelene med å være prest på et mindre sted.

- Hvilket forhold har du til bygda du skal flytte til?

Utover å ha hatt prestevikariater både på Skjerstad og i Misvær har jeg en relasjon til spesielt Ljønes og Skjerstad fra min bakgrunn i KFUK-KFUM, med flere leirer i området. Jeg har også tilbragt mye tid gjennom oppveksten på mine besteforeldres hytte på Oldereid med dertil mange gode minner. I kirkelige kretser ryktes også Skjerstad og Misvær menighet å være en levende menighet med spesielt mye aktivitet, som jeg gleder meg til å ta del i!

- Hvilke forventninger gjør du deg?

- Jeg forventer nok at det tar tid å komme inn i rytmen med den nye jobben. Det er folk å bli kjent med og å skape relasjoner til. Det å komme inn etter en dyktig kollega som Gjermund er jo litt som å hoppe etter Wirkola, så det kommer nok til å kreve tid. Jeg forventer nok i den sammenheng at vi oppdager både likheter og forskjeller i hvordan jeg er og hva jeg kan tilby sammenliknet med hva Gjermund kunne tilby og må tilpasse hva det å være prest i Skjerstad og Misvær innebærer etter det. Samtidig som jeg må strekke meg for å fylle de behov som finnes med den læringen det innbefatter.

- Når bestemte du deg for å bli prest, og hv
a er
du mest spent på?

- Ja, si det. Det er nok litt tilfeldighetenes spill. Det begynte strengt tatt med at lærerinna mi på ungdomsskola sa til meg at jeg kom til å bli prest. På daværende tidspunkt var det en helt fjern tanke. Gjennom videregående begynte jeg i Ten Sing og ble med på ledertreningsprogram der med blant annet andaktsansvar.

Startet med sang

Han klarte ikke helt å kaste bort tanken om prest, men klarte heller ikke helt å forklare hvorfor ikke. På folkehøgskolen tok han et program kalt Ten Sing Norway, der de laget show i en kristelig kontekst og reiste rundt i Europa og holdt show, samt drev konfirmantundervisning og startet opp Ten Sing-grupper. Samtidig han studier i kristent lederskap og bibelfag.

- Etter det søkte jeg teologistudiet. Uten at jeg helt vet hvorfor, men tenkte samtidig at «hvorfor ikke?».

Inn med kjærlighet

Dels har han falt til ro med at det er et ønske om å jobbe med mennesker, å få være med gjennom noen av folks beste og tyngste opplevelser gjennom livet.

- Jeg tror vi har behov for, i en stadig mer individualisert verden, å bli påmint det radikale budskapet om nestekjærlighet som Jesus kom med.

Mest spent er han på det å skulle produsere noe «forhåpentligvis vettugt» å si nesten hver søndag, samt til andakter, mye oftere enn han er vant med.

- Idet man står foran en forsamling som enetaler står man også med et ansvar. Et ansvar som jeg ærlig talt synes er litt skummelt, men som jeg håper å vokse inn i gjennom erfaring.

- Syns du prestene er synlige nok i dagens samfunn?

- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Ja og nei. Det viktigste tenker jeg ikke er hvorvidt prester eller kirke er synlig, men hvorvidt de gjør en riktig jobb og at det kan medføre synlighet. Nå lever jo også jeg i en virkelighet hvor jeg er prest, forlovet med en kommende prest og hvor en signifikant andel av mine bekjente er prester. Kan dermed godt hende at min opplevelse av hvorvidt prester er synlige nok blir påvirket av det. Facebookfeeden min er tross alt over 50 prosent kirkerelaterte greier, som jeg mistenker er noe over gjennomsnittet i Norge.

I løpet av høsten flytter Børge Hatch Fure inn i prestgården på Skjerstad i lag med kjæresten sin. Tine Hansen Ask studerer teologi i Oslo og ser fram til å komme nordover.