Designer ny løsning for hjelpemidler

FAUSKE/BERGEN: Kanskje du har en bestefar som trenger rullator, eller en tante som har brukket benet og som må ha spesielle hjelpemidler når hun kommer hjem fra sykehuset?

Det er ikke alltid like enkelt. Systemet kan være nokså tungrodd, i alle fall i Bergen. Det har Ellisiv Skogmo fra Fauske og medstudentene på gruppa hennes funnet ut, og nå jobber de med å lage en god løsning.

- Dette er nesten som et detektivarbeid. Endelig kan jeg bli detektiv uten å gå på politihøgskole, sier hun smilende.

Kreativ problemløsning

Til daglig har hun full stilling hos reklamebyrået Oktan Orangeriet. For tiden arbeider hun blant annet med en kampanje for Fiskeribladet, Skyss sin ungdomsbillett, og for partiet Høyre nasjonalt.

I tillegg er hun med på et samlingsbasert studium i Design Thinking. Det vil si en praktisk, brukerorientert og prototype-drevet innovasjonsmetode der man tar for seg utfordringer i samfunnet på nye og kreative måter. Studiet er et samarbeid mellom Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen - fakultet for kunst, musikk og design, og Høgskolen på Vestlandet.

- Jeg liker å jobbe med reklame, men synes også at studiet er veldig interessant. Design er mer enn annonser. Det handler om å definere et problem og å løse det. Jeg har arbeidet med Design Thinking tidligere også, og er interessert i kreativ problemløsning, sier hun.

Tungrodd system

På studiet jobber de med ulike caser. Smart Omsorg, et eget program i Bergen kommune, er oppdragsgiver for to av dem, og casene handler om å forbedre tjenestene for å kunne møte eldrebølgen. Oppgaven som Ellisiv sin gruppe har fått, handler om formidling av hjelpemidler og kommunikasjonen mellom sykehus, Hjelpemiddelhuset og brukerne.

- Vi har brukt mye tid på å finne ut hvordan kommunikasjonen går, og det er ganske tungvint, forklarer hun.

Nå jobber de med en løsning som blant annet inneholder et digitalt bestillingssystem for de enkleste og mest brukte hjelpemidlene. Dette vil løse problemene som sykepleiere og andre bestillere må forholde seg til i dag, med telefonkø og begrensede åpningstider på Hjelpemiddelhuset.

Hjelpeløshet

- Hjelpeløsheten over systemet kan oppleves som verre enn selve funksjonstapet for pasientene, forteller hun.

Det er en fordel for kommunen at pasientene kommer raskt hjem når de skrives ut fra sykehuset. Og det kan de ikke før hjelpemidlene er på plass.

- Intervjuene vi har gjort med brukere og pårørende viser også at mange ønsker å kunne ordne ting selv. Derfor er en annen del av løsningen å lage et døgnåpent hentepunkt for hjelpemidler hvor de som har mulighet kan hente hjelpemidlene selv, når det passer for dem. Sånn som det er i dag hender det at pårørende må ta seg fri fra jobben en hel formiddag for å sitte og vente på at hjelpemiddelet skal bli levert hos en tunghørt mor som ikke kan åpne døren selv.

Bestiller direkte

- Den digitale bestillingsløsningen vil være utformet som en slags nettbutikk, som vil være enkel å bruke. Den vil også fungere på mobil, noe som gjør at for eksempel hjemmesykepleiere kan vise fram hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige og bestille der og da sammen med brukeren. Noe slikt finnes ikke i dag, forklarer Ellisiv.

Kanskje det også kan bli sånn at brukere og pårørende selv kan bestille hjelpemidler?

Testet det ut

En viktig del av Design Thinking er å teste ideene på brukerne. Det er denne fasen prosjektet er inne i akkurat nå.

- For tiden lager vi røffe prototyper, gjerne i papp og papir, som vi tester ut på forskjellige potensielle brukere. Det er alt fra sykepleiere og fysioterapeuter på ulike avdelinger på sykehus, til hjemmesykepleiere og pårørende.

Spesielt hjemmesykepleierne har vært veldig positive, og da spesielt til å ha det tilgjengelig på mobil.

Bør tidlig inn

Torsdag 22. juni skal gruppearbeidet presenteres.

- Dersom dette er vellykket, kan det være en løsning for andre kommuner også, mener Ellisiv Skogmo.

Men det viktigste synes hun er å få vist fram for næringsliv og det offentlige at design ikke bare handler om hvordan ting ser ut.

- Det gjelder å få designerne inn tidlig i prosessen når man skal endre og innovere, for det er nettopp det med å se helheten og sette sammen puslespillbrikkene som design og kreativ problemløsning egentlig handler om. Heldigvis er dette noe som går opp for flere og flere, avslutter hun.

Tilbake til der det startet

Ellisiv var ferdig på videregående skole i 1997, og planla å flytte til Bergen. Hun var optimist og hadde stor tro på at hun skulle få seg jobb i et reklamebyrå der.

- Jeg husker at jeg var på Fauske bibliotek og så i Gulesider for å finne reklamebyråer i Bergen. Jeg startet øverst på lista, men fikk avslag hos de første jeg ringte. Dermed bestemte jeg meg for heller å møte opp personlig, forklarer hun.

Foten innenfor

Vel framme i Bergen troppet hun opp på det andre byrået på lista. Men det viste seg at det var de samme som hun hadde ringt til og fått nei fra.

- De ba meg likevel om å komme inn. De trengte en ryddehjelp, og hvis NAV kunne betale for meg, så var det ok, forteller Ellisiv.

Da et halvår var gått, ble hun ansatt, men da hun hadde vært ett år i Bergen, flyttet hun til Bath i England for å studere visuell kommunikasjon.

Ville headhunte

Etter tre år på universitet, reiste hun videre til Danmark, arbeidet som frilanser og begynte etter hvert på Danmarks designskole. Etter praksisen startet hun å jobbe i et reklamebyrå i København, og ble værende til i 2008.

- Jeg hadde holdt kontakten med reklamebyrået i Bergen hele tiden, og de prøvde å headhunte meg da jeg var i Danmark, forteller hun og smiler av minnet.

Tilbake likevel

I stedet ble det til at hun kom tilbake til Vestlandets hovedstad i 2009 og fikk fast jobb i firmaet der det hele startet. Etter to år byttet hun arbeidsplass, og har siden vært hos Orangeriet. Eller Oktan Orangeriet, som de har hett siden de ble slått sammen med Oktan.

De er en del av Media Bergen, og holder til i samme bygg som flere av de som er under den samme paraplyen.