Den store folkevandringa

Tidligere denne uken kunne du lese om Kolbjørn Mathisen som har hatt adresse i hjemkommunen Sørfold hele livet. Akkurat det er han nok ikke alene om, men de dette gjelder er nok i mindretall.

I perioden fra år 2000 til 2019 flyttet hele 1.999 personer fra Sørfold. Det er ganske mange, når man tenker på at dagens innbyggertall var 1.912 ved siste årsskifte. Det er selvsagt folk som flytter til kommunen også, men ikke nok til å unngå at folketallet går nedover.

Noen flytter fra Sørfold for så å komme tilbake slik som Anita Ullvang har gjort. Hun har vi også intervjuet denne uka. Edle Reffhaug Iversen fra samme kommune har flyttet til Troms, men drømmer om å komme tilbake til hjembygda Mørsvikbotn. Edle er ennå såpass ung at det godt kan skje, men da er det flere ting som må ligge til rette.

Hun er opptatt av at sønnen skal ha lekekamerater i bygda, at det skal være tilgang på hus og jobb i rimelig nærhet. Slik det er i dag er det få småbarnsfamilier i området og heller ikke så mange ledige hus. De fleste blir ifølge Edle solgt som fritidsboliger.

Saltenposten er med i prosjektet "Den store folkevandringa". Det er et samarbeid mellom Landslaget for lokalaviser, NRK og Senter for undersøkende journalistikk.

Vi har fått utarbeidet statistikk om folketall, flytting og andre tema som henger sammen med dette, og i tiden framover vil det dukke opp nyhetssaker både hos oss og andre media i hele landet som er knyttet til Den store folkevandringa.

I lørdagens avis kan du lese om et knippe fauskeværinger som gikk ut av ungdomsskolen for 20 år siden. Hvor er de i dag og hva gjør de?

Fra år 2000 til 2019 har over 15.000 mennesker flyttet fra Indre Salten og folketallet har gått ned. De fleste som flytter, flytter til Bodø.

Hva skal til for å få folk til å bli værende i hjemkommunen eller få dem til å flytte hjem igjen? Hva skal til for å lokke nye innbyggere hit?

Det er flere som bor i én kommune og jobber i en annen. Kolbjørn er et eksempel på det. Det samme gjelder meg (hvis man ser bort fra at det har vært mye hjemmekontor i år). Vi har ikke vært avhengig av jobb der vi bor for å bosette oss, men vi har overkommelig pendlevei.

For Anita var det nærheten til familie som dro henne nordover. Hun og mannen ønsket også forandring. De hadde verken jobb eller hus i sikte da de flyttet, men lengselen til Sørfold var sterk nok til at de likevel dro fra Vestlandet til Nord-Norge. Og det ordnet seg med både jobb og bolig etter hvert.

For Kolbjørn sin del har nettverk, venner og engasjementet i kulturlivet hatt mye å si for trivselen. Også Anita er engasjert både i kor og menighet.

På Saltenposten sin Facebook-side spurte vi denne uken hva folk liker best med kommunen der de bor. Svarene som kom vitnet om at både folket, naturen og turmulighetene betyr mye.

Hvis noen hadde hatt oppskriften på hva som skal til for å snu den negative befolkningsutviklingen i små utkantkommuner, tror jeg de kunne tjent seg rike. I mellomtiden må vi belyse hva det er som får folk til å bli, til å komme tilbake eller komme hit uten å ha noe tilknytning til området fra før. Vi må også se nærmere på hva som kan gjøres av tilrettelegging og hvem som har ansvaret for det.

Kanskje du som leser dette har en mening om temaet? Kanskje har du selv en historie du kunne tenke deg å fortelle om hvorfor du bor der du bor - om det er på grunn av eller på tross av noe?

Vi tar gjerne imot tips og innspill til saker om folketall, bolyst, flytting og liknende på tips@saltenposten.no.