FLERE KVEITER. Dette er den andre julekveita som Bård Larsen til venstre og Sondre Forsmo dro opp også den på over 60 kilo. Klikk på bidet så får du se en hel billedserie med kveitefisket. Foto: Arild Bjørnbakk
FLERE KVEITER. Dette er den andre julekveita som Bård Larsen til venstre og Sondre Forsmo dro opp også den på over 60 kilo. Klikk på bidet så får du se en hel billedserie med kveitefisket.

Reportasje

Den mørke jakten på julekveita

I bekmørket krysser vi Fauskevika. Vi er ute etter julekveita. Bård Larsen sakner farten på båten og legger til ved blåsa.

Publisert Sist oppdatert

Da jeg kjørte ned til småbåthavna var det mørkt og svart. Vi er i tiden da sola snur og det blir lysere.

Da jeg ankom småbåthavna lå det et lite snølag på den 27 fots store åpne båten til Bård. Skipperen børstet snøen av den spesialbygde båten som er tilpasset fjordfiske, med åpen brønn, garnspill og garnrenne.

Han tenner de kraftige LED-lysene som står i riggen bakerst på båten. Det kjennes fint ute med en minusgrad eller to og vindstille. Men det er overskyet, derfor bekmørkt utenfor lyskjegla fra de to kraftige lysene.

Selv om det ikke er kaldt, damper det ut av munnen når Bård puster. Vi kommer ut på havet, og selv de kraftige lysene på båten blir oppslukt. Bare lysene fra merdene like ved Leivsetodden gir skipperen noe å navigere etter.

I stolen ved siden av Bård har Sondre Forsmo (22) plassert seg. Han har tre uker bak seg som mannskap på fiskerbåten.

Det går i vel 20 knops fart. Bård lar de 200 hestene få litt mer bensin og vi havner fort oppe i 25 knop. Det kjennes godt å være på havet, men nå angerer jeg litt på at jeg ikke tok mot tilbudet om en varmedress.
Vi nærmeross raskt merdene.Bård går stødig på innersiden av oppdrettsanlegget.

Over oss skimter vi så vidt fjellene opp mot horisonten før vi runder Leivsetodden. Nå kan vi se lys fra husene på Leivset.

Rett mot oss lyser det opp i inngangen til Kvænflågtunnelen. Vi kan følge lysene på bilene som piler inn og ut av tunnelen og oppover veien.
Foran ossmot tunnelen ser vi noe som lyser opp på havet. Det er refleksen i blåsa på kveitegarnet.
- Nå skal du se, kanskje kan vi dra oss noe skikkelig denne gangen. Egentlig ønsker jeg å få ei mellomstor kveite i størrelsen 10 til 40 kilo, sier Bård.
- Så langt har de enten vært over 40 kilo eller under ti, forklarer han.

Sondre får blåsa om bord, løsner tauet og setter det fast i garnspillet. Det er over hundre meter ned, det viser ekkoloddet og garnlenka står ned mot 250 meters dyp. Taukveilen blir større og større, og etter hvert kaster Sondre kveilen over i stampen som står på garnrenna.
Det tar tid å hente opp ei 300 meters garnlenke på tilsammen ti garn. De veier over 350 kilo, før de settes og blir enda tyngre i havet.
Denne gangen veier de enda mer, for her er det også fisk. Det kviner litt i garnspillet.
Bård og Sondre henger begge over den ripa på båten og speider ned i det svarte dypet. Så får de se hodet på kveita. Etter hvert som Bård ser mer, anslår han størrelsen til 30-40 kilo.

Sondre får tatt den store hytten fast i kjeften på storkveita og de kan dra den over ripa. Bård prøver å løfte den, men den er så stor at han bare får skjøvet den videre.
To fornøyde fiskere titter ned på den 60-kilos kveita som de har fått om bord. Den fyller godt opp i garnrenna, noe av den blir liggende utenfor på begge sider.

Kveita blir bløgget og lempes over på dørken for at den ikke skal være i veien når de skal ta opp resten av garnene.
- Utrolig bra at vi fikk denne når vi har Saltenposten med oss, smiler Bård til Sondre før de trekker opp resten av garnlenka. Det ble med den ene kveita.

Garnlenka går langs renna deretter opp i riggen bak på båten. Der står det et noe spesielt redskap, valser som greier og rister garnet før det går over den to meter høyre stampen. Når stampen er full er hele garnlenka om bord.

På nytt festes den kraftige dreggen som skal følge garnene ned i dypet. Bård klatrer opp på båten helt bakerst og kaster dreggen til sides for å unngå propellen. Etter hvert følger garnlenka ut bakerst på båten. Sondre står til rors, og med sakte fart sklier garnlenka ut.
På enden henges en ny dregg som går over bord. På bare noen minutter har de fått hele garnlenka i havet igjen. Selv om Sondre har vært kort tid om bord, har han lært fort.
- Vi setter garnene i samme område utenfor odden, sier Bård.
Her står ikkegarnene så dypt, dermed går det raskere å heise dem opp. De veksler om å gjøre jobbene om bord, stå ved garnspillet eller å sørge for at garnene kommer rett i stampen. Nå er det Bård sin tur å stå med garnspillet, hvor han også henter ut fisken som blir liggende i garnrenna.

Sondre passer på at garnene går rett, før de greies ut og havner i stampen helt bak på båten. Han tar også sin del av å få fisken ut av garnene.
- Her har vi ei ny garnlenke på ti garn, men dette er mer småbeinet garn med 60-65 millimeters åpning. Det går mest i sei på denne årstiden, men også litt torsk, ei og annen lange og brosme, forteller Bård.

Opp med garnene kommer en og annen sei, men så øker det på flere i slengen, garnrenna fylles. Fisken hentes ut av garnene, bløgges og slippes ned i brønnen. De er fra et par kilo til større rugger på sju-åtte kilo. Bløggingen er viktig for kvaliteten på fisken, derfor er de rask med å få tømt fisken for blod.
- Dette er en god dag, sier Sondre etter hvert som det stadig blir med fisk i brønnen. Garnene er tømt for fisk og har havnet i stampen.

På nytt er det utsetting. Sondre styrer båten, mens Bård står oppe helt bakerst for å kaste ut dreggen som er i enden på garnlenka. Etter hvert renner garnene på nytt ut i havet fra den høye stampen. De starter utsetting på 15-20 meters dybde og ender opp noe lenger ut i fjorden.

Neste garnlenke ligger litt lenger innover i fjorden. På nytt hentes garnene opp, tømmes for fisk og settes ut igjen. Ei tredje garnlenke med sei og torsk som står i nær Finneidstraumen, blir også hentet opp tømt for fisk og satt ut igjen. En jobb som de gjør hver dag når bruket er i havet.

Det har for lengst lyst av dag. Vi ser bilene passerer på den nye Finneidbrua på E6 rett i mot. Nå snur Sondre båten og legger tilbake mot småbåthavna. Jeg blir satt på land før de to fiskerne går ut på fjorden. Nå hentes fisken opp fra brønnen. Hodet og innmaten kastes på havet.
Ei kveite og vel et par hundre kilo sløyd fisk er dagens fangst. Det er gutta fornøyd med. Bård forteller at han har levert fisk for over 20.000 kroner på ei uke, men såpass må det være når de er to som fisker, og helst litt mer.
I båthavna er det flere som venter på at de skal komme til land. Det er den faste gjengen som er knyttet til båtforeningen. Etter hvert dukker det opp flere og biler. Bård har lagt ut på sosiale media at de er i land og hvilken fisk de har med seg.
Mange av de som kommer i havna vil ha seg julekveite og Bård får god avsetning. Det går også noe sei og torsk.
Fjordfisket som Bård Larsen har holdt på med, har blitt en flott tilvekst for Fauske og like mye en tilvekst for båthavna. Gjengen i båtforeningen er svært så fornøyd med mer liv og røre.
- Vi bør få på plass bedre muligheter med vinsj for å få fisken lettere på land sier en, mens en annen følger på.
- Jeg hører at Bård jobber med det nå, sier han.
Til Saltenposten forteller Bård at han selger fisk på Fauske, og resten leverer han til fiskemottaket i Bodø. Han ser nå på muligheten med å få til et fiskemottak på Fauske, kanskje i samarbeid med det som er i Bodø.

Bård er medeier i to større fiskebåter. Den ene en autolinebåt som fisker på Finnmark, den andre en garnbåt som ror fiske fra Skjervøy. Den eier han sammen med et par andre.
To dager etter at Saltenposten var med på havet, kommer Bård og Sondre på nytt med ei kveite på over 60 kilo. Det er også bursdagen til Sondre, og Bård har sørget for ei stor kake.
Dermed blir det dobbel feiring når de to er komme i land. Inne i båtforeningens lokale blir det servert kaffe og bursdagskake.

Powered by Labrador CMS