Torfinn Zakariassen:
- Den fabelaktige atomkraften
Spaltisten ser på alternativer til kraftproduksjon.
I Norge har vi ingen kommersiell drift av kjernekraftverk. Allikevel drives det forskning på høyt plan i de to reaktorene på kjeller og i Halden. Egentlig er det kanskje ikke så dumt, for det blir nok bruk for teknologien snarere enn vi aner.
I dag finnes det 448 kjernekraftverk i verden. USA har 99, og dekker ca. 20% av sitt energibehov. Frankrike dekker 72% med sine, og Ukraina ca. 53 %. Kjernekraft dekker ca. 5% av verdens energibehov. Kullkraft dekker ca. 11% av verdens energibehov og 38% av verdens strømbehov. Forbrenningen av kull gir enorme mengder CO2, og er absolutt den største kilden til drivhuseffekten. Verd å merke seg er det at for hvert tonn kull som forbrennes, så skapes det 5 tonn CO2.
Antagelig er det lite kunnskap blant folk som er årsaken til den voldsomme skepsis til atomkraft. Dommedagsprofetene har fått gehør for at dette er veldig farlig. Sannheten er at ingen andre kraftproduksjoner har bedre miljøgevinst enn atomkraften. Svært få mennesker har omkommet pga. av atomkraft, sammenlignet med annen energiproduksjon. Gjenvinning av brukt uran i nye kraftverk gir betydelig mindre avfall en i de gamle kjernekraftverkene.
I all enkelhet fungerer et kjernekraftverk ved at uran 235 blir tilført i svært små mengder inn i fks. Grafittstaver. I disse stavene starter spaltingen av atomer og frigjøringen av energi. Altså varme. Energien benyttes til å lage stim (vanndamp), som igjen driver turbiner tilkoblet generatorer. Og derav produseres strøm. Disse grafittstavene kjøles gjerne med vann (tungtvann) og holdes under kontroll fra å bli for varme. Sikkerheten er svært god for et moderne atomkraftverk. De er bygd på en slik måte at de vil tåle både bomber, flom og jordskjelv.
Etter Fukushima valgte Tyskland og flere andre land å trappe ned kjernekraften, men nå er det flere som snur, og vil komme i gang igjen med energiproduksjon med kjernekraft. Verden er umettelig når det gjelder behovet for elektrisk energi.
Et kjernekraftverk gir nesten ufattelig mye energi. Produksjonskostnader ligger langt under vindkraft. Flere og flere land har nå iverksatt utbygging av kjernekraft. Også våre naboer i øst. Sverige dekker 30 % av sitt energibehov ved kjernekraft, og det vil bli bygget flere. Mange av de europeiske landene satser nå på utvikling av kjernekraft. Norge sitter på gjerde og venter. Vindkraft er og blir ulønnsom, og vil bli avviklet om få år. Utbyggingen av vindkraft i Nordsjøen og langs norskekysten vil påføre Norge enorme tap. Hvis ikke myndighetene snart våkner snart, blir vi hengende etter, og Norge som kraftprodusent vil være en saga blott.
På sikt er det kjernekraft det eneste som kan redde verden. Et kjernekraftverk gir svært mye energi og mange arbeidsplasser. Det kan bygges hvor det enn måtte være, og er ikke avhengig av hverken vann eller vind. Overskuddet på energi vil bli benyttet til Hydrogenproduksjon. Det eneste og rene drivstoffet for transport i luft, på sjø og land er hydrogendrift. Forbrenning av hydrogen gir ingen forurensing. Eksosen fra en hydrogenmotor er ren vanndamp.
Batterier til transport vil om få år bli forbudt. Produksjonen forurenser like mye i sum som biler med fossile brennstoffmotorer. Allikevel satses det stort på batterifabrikker. Disse fabrikkene sluker strøm og bruker mineraler og jordarter som det snart ikke finnes mer av på denne kloden. Til å utvinne malmen benyttes tradisjonell gruvevirksomhet med de påfølgende forurensninger dette medfører.
Vi hører stadig om at klimaendringene akselererer. Konsekvensene er endringer i værsystemer som tidligere har vært stabile. Langvarig tørke noen steder, flom og ekstremvær andre steder. Tiltakene som vi mennesker har kommet med for å stabilisere klimaet, er til nå bare sminking av problemet. Ingenting av det hjelper noe som helst. Virkelige tiltak mot klimaendringer kommer den dagen når deler av kloden blir ubeboelig, og klimaflyktningene okkuperer de land som ennå ikke er ubeboelig.