- De tar bort livsgrunnlaget vårt

SALTDAL: De to sykepleierne og småbarnsmødrene er begge oppvokst på Vassbotnfjell. Etter endte studier og en tid utenbygds kjente de at røttene var seige og slo seg ned i hjembygda.

Nå ser de med sorg på at det livsgrunnlaget som forfedrene la til rette for, er i ferd med å forsvinne.

Mange vil drive

Kristines foreldre Lillian og Ole Albinussen var de siste som drev med sau i bygda.

- De ga opp for tre år siden. Det ble for mye rovdyr og det var for mye jobb. Når man slipper de ut og så blir de bare «oppetn», da er det ikke verdt det, sier Kristine Albinussen.

Hun har bosatt seg på Vassbotnfjell med samboer og sine døtre på fem og åtte, og har en drøm om å skaffe noen beitedyr, men gjør ikke det på grunn av forvaltningen.

- Dette er rasering

Og etter å ha lest Fylkesmannens forslag om å utvide sonene for både bjørn, jerv og gaupe i Saltdal, syns de ikke det ser lysere ut. Det er på oppdrag fra rovviltnemnda at de har utarbeidet forslaget til ny forvaltningsplan for rovvilt.

- Dette er ikke forvaltning, sier Kristine bestemt.

- Nei, dette er rasering, skyter Ingvild Sørdal inn.

Hun forteller at hennes fem år gamle sønn ser mer jerv og gaupe i utmarka rundt huset enn noen andre dyr.

30 fastboende

I forbindelse med forvaltningsplanen har de engasjerte kvinnene kommet med et høringsinnspill på vegne av Vassbotnfjell grunneierlag. For de er ikke alene om bekymringene.

På Vassbotnfjell bor det per dags dato 19 voksne og åtte barn, fastboende.

Av disse det er fire barnefamilier som har etablert seg i senere tid.

Videreføre tradisjon

Den siste barnefamilien som kom til Vassbotnfjell kom flyttende fra Oslo med tre barn i 2014, med planer om å starte gårdsdrift. Til våren etablerer nok en barnefamilie seg; to voksne og fire barn. De har en klar beskjed til Fylkesmannen;

- Vi som bor på Vassbotnfjell har en genuin interesse av å videreføre våre forfedres tradisjoner, bruk og forvaltning av naturen her oppe, skriver de i høringsuttalelsen.

Øker til tross

Beitenæring og reindrift, skogsdrift, jakt og fiske har vært livsgrunnlaget for innbyggerne på Vassbotnfjell siden 1736. I 2013 ble det siste gårdsbruket med sau nedlagt, i hovedsak på grunn av store tap til rovdyr.

- På tross av stor innsats og vellykket avskyting av jerv gjennom flere år med lisensjakt, ser vi at rovdyrbestanden i området har økt kraftig, er den videre beskjeden til Fylkesmannen.

Generasjonsskifte

Et generasjonsskifte preger bygda nå, og mange av de unge har ønsker om å starte med beitedyr.

- Dette til tross for motarbeidelse fra staten som fastsetter bestandsmål for rovdyr, som på langt nær er forenelig med beitenæring som et livsgrunnlag, uttaler de unge grunneierne.

De forklarer at de har valgt et liv på Vassbotnfjell av den enkle grunn;

- Vi vil benytte oss av ressursene som er tilgjengelige, og vi vil sikre fremtidige generasjoner den samme muligheten.

Krever grundig konsekvensutredning

Tap av beiterett, gjengroing og fraflytting kan bli konsekvensene av Fylkesmannens forslag.

Grunneierlaget på Vassbotnfjell er redd Fylkesmannens forslag til rovviltplan kan ødelegge for livsgrunnlaget.

- Dersom vi nå i tillegg til den etablerte rovdyrstammen skal få et prioritert forvaltningsområde for bjørn i Indre Salten, slik Fylkesmannen foreslår, vil det bety «kroken på døra» for all beitenæring og jakt i vårt område, både nå og i fremtiden. Hvis planen vedtas vil vi miste beiteretten på grunn av ulevelige forhold for beitedyr, uttaler de i høringssvaret til Fylkesmannen i Nordland.

- Vil de avfolke?

De mener dette vil være katastrofalt for innbyggerne på Vassbotnfjell.

- Når retten til å drive med beitedyr og jakt går tapt, hva skal vi da videreføre til kommende generasjoner? I ytterste konsekvens frykter vi fraflytting, uttaler Ingvild Sørdal.

- Er det slik at fylkesmannen med miljøvernavdelingen i spissen ønsker å avfolke utkantstrøk for kun å avle frem rovdyr? Dette er vårt inntrykk etter å ha lest den foreslåtte forvaltningsplanen, sier Kristine Albinussen.

- Gått for langt

Grunneierne i dalen krever nå at det blir gjort en grundig konsekvensutredning av en uavhengig tredjepart.

- Når det blir sånn at man ikke kan ha beitedyr gående i utmarka, har det gått for langt. Da er det ikke lenger noen verdi igjen ved å bo her, uttaler kvinnene, som vil kjempe mot forvaltningen.

- Vi har ikke tenkt å gi oss. De kan ikke ta fra oss selve livsgrunnlaget.