Nyhetssenter

Helse Nord-direktør Marit Lind begrunnet den nye kommunikasjonssjefens gigantlønn med at det er mangel på kompetanse i Nord-Norge. Nå beklager hun.

– Jeg føler behov for å si unnskyld og beklage det som ble sagt fra meg under «Debatten», sier administrerende direktør i Helse nord, Marit Lind, til NRK.

Torsdag forsvarte hun at deres kommunikasjonsdirektør, Kim Hannisdal, får en årslønn på 1,85 millioner kroner, pluss utgifter til pendling til Oslo og bolig i Bodø.

– Vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere med høy kompetanse i nord, sa Lind under «Debatten».

Nå sier Lind at hun ordla seg feil.

– Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke er tilgang på høykompetente fagfolk i Nord-Norge. Det vet jeg meget godt at det er, og det nyter jeg i min stilling godt av hver dag. Og pasientene gjør også det i nord, sier hun.

Hun sier at uttalelsen kom i forbindelse med «en veldig aggressiv spørsmålsrekke», og at hun skjønner at uttalelsen har vakt reaksjoner. Hun sier samtidig at det ikke er kommunikasjonsdirektør Hannisdal som har rådet henne til å beklage.

PSTs egen gjennomgang av saker der de er bekymret for unges høyreekstreme tanker, viser at fascinasjonen for vold – og ikke ideologien – ofte kommer først.

Assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh la fram funnene da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) arrangerte en helsefagdag mandag, skriver VG. Blant temaene var radikalisering av mindreårige.

– En viktig fellesnevner er at de er fascinert av grov vold. Det er det nye. Voldsfascinasjonen kommer først, sier Engh.

– Grenseoverskridende atferd blant ungdom er sjeldent dypt ideologisk. Unge kan trekkes mot ekstremt innhold av flere grunner. De er på søken etter sosialt fellesskap, spenning eller de er ideologisk nysgjerrige, forklarer hun.

PST har sett på i underkant av hundre tilfeller der de har en bekymring knyttet til mindreårige med høyreekstreme holdninger.

– Vi ser at en tredel av ungdommene hadde en diagnose på en psykisk lidelse, forteller Engh – som samtidig understreker at dette ikke er forskning.

Gjennomgangen viser også at de som havner i PSTs søkelys, som regel er unge gutter, mange midt i tenårene. Det dreier seg ikke bare om de største byene, men ungdom over hele landet. Mange av ungdommene har lite sosial kontakt og sitter hjemme, men radikaliseres via nettet. Mange av dem har opplevd livskriser som avvisning eller brudd med omsorgspersoner, og de kan ha vært utsatt for familievold.

Medianfraværet i videregående skole er fem dager og 20 timer. Det er en betydelig økning på én dag og én time. – Er du frisk nok, skal du gå på skolen, sier kunnskapsministeren.

Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær, mens gutter på studieforberedende har høyest timefravær, skriver Utdanningsdirektoratet.

– Det høye fraværet viser at det er behov for nye grep. Vi har allerede endret fraværsreglene på videregående denne høsten, slik at vi hindrer at elevene kan «spare opp» udokumentert fravær, men kanskje enda viktigere er det å få til en holdningsendring i samfunnet, sier utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Også i 10. klasse øker fraværet.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 5,4 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn mandag og 19,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 5,4 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,09 øre per kWh og snittprisen var 16,9 øre.

Maksprisen tirsdag på 5,4 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 2,5 øre lavere enn mandag og 21,2 øre lavere enn samme dag året før.

Norge skal delta i Natos årlige kjernevåpenøvelse Steadfast Noon som gjennomføres fra 13. til 24. oktober.

I år planlegger Norge å delta med et mindre antall F-35 jagerfly i en støtterolle, i tillegg til å bidra med stabsoffiserer, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Steadfast Noon er en luftøvelse der Natos kjernevåpenstyrker øver, og hvor en rekke allierte deltar.

– For at Natos kjernefysiske avskrekkingsevne skal være troverdig, må den øves. Vi deltar i øvelsen fordi vi mener det er viktig å bidra til alliert samhold og samstemt kommunikasjon overfor mulige motstandere, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Forsvaret var med på øvelsen både i fjor og 2023: én gang som observatør, og én gang med stabsoffiserer

Før jul vil justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) legge fram et forslag om kraftig skjerpet straff for å bære kniv og våpen på gata – muligens til det dobbelte.

Strafferammen kan bli økt til to år, dersom Aas-Hansen får det som hun vil.

– Det er godt mulig, sier hun til NRK.

I dag er strafferammen for å bære kniv og våpen på offentlig sted bot eller fengsel i inntil ett år.

– Det er helt klart at det må være betydelig strengere enn som så, understreker justisministeren.

Hun mener kriminalitetsutviklingen den siste tiden, med stadig yngre lovbrytere, er svært alvorlig.

Fra Stortingets talerstol mandag varslet Aas-Hansen flere grep for å få bukt med kriminalitet.

Blant annet vil regjeringen gjøre involvering og rekruttering av barn til kriminalitet til et eget straffbart forhold.

I tillegg skal et hurtigspor for unge lovbrytere raskt på plass i hele landet.

Flere reiste med fly i september i år sammenlignet med i fjor. Andelen som dro til utlandet økte spesielt mye.

Det var en særlig vekst blant utenlandsreisende i september, sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Avinor i en pressemelding.

Over to millioner reiste til og fra norske lufthavner og utlandet i september. Det innebærer en økning på 3 prosent.

Avinor påpeker at de reisende er nordmenn, men også utlendinger som reiser til og fra Norge.

– Trendene fra sommertrafikken fortsatte i september, en måned som blir stadig mer preget av turisme. Vi ser at veksten i stor grad er knyttet til markeder med sterk internasjonal interesse, sier Gaute Skallerud Riise, direktør for trafikkutvikling i Avinor, i pressemeldingen.

Kripos sier det ser en økning i antall 3D-printede våpen som sendes til analyse. Mange av disse våpnene har feil, som gjør dem farlige eller umulige å bruke.

Det melder TV 2.

Lørdagen før granateksplosjonen på Strømmen, ble det funnet et 3D-printet våpen på gulvet i restauranten. Dette ble funnet etter en trusselhendelse.

Kripos kan ikke kan gi flere detaljer om våpenet, sier Morten Olsen Sandnes, seksjonsleder ved Nasjonalt kriminalteknisk laboratorium ved Kripos, til TV 2.

– Vi kan likevel si at det har vært en økning i antall slike våpen som sendes inn til oss, men det kan også være naturlig, gitt at teknologien er mer tilgjengelig enn før, skriver han i en epost til kanalen.

Sandnes opplyser at de fleste av da beslaglagte våpnene har en eller annen form for funksjonsfeil.

– Slike feil kan enten gjøre våpnene farlig å bruke, eller at de rett og slett ikke fungerer som våpen, sier han.

Forsvaret skal ikke bruke pepperspray til treningsformål inntil videre. Det skal også vurdere å stanse bruken permanent.

Dette skjer på grunn av rapporter om skader som kan knyttes til eksponering for pepperspray, skriver Forsvarets Forum.

– For å unngå fremtidige, potensielle skader på Forsvarets personell, bestemte vi oss for å stanse eksponering i forbindelse med opplæring, sier militærpolitiets sjef Stian Dale.

Han legger til at skadeomfanget er relativt lite sammenlignet med hvor mange tusen soldater som har blitt eksponert for pepperspray i utdanningssammenheng. Sjef Terje Raknerud for Forsvarets militærpolitiskole sier det ikke er utelukket å stanse bruken permanent.

– Det er en avveining mellom ønsket operativ effekt og negativ belastning. Hvis potensialet for skade overstiger verdien av den operative effekten, vil dette elementet av opplæringen fjernes.

Inntil dette er bestemt skal ikke militært personell eksponeres for pepperspray som del av opplæringen. Dermed får nye soldater heller ikke bruke pepperspray. Det er nemlig et krav i Forsvaret at man må ha blitt utsatt for det, for å få lov til å bruke det selv.

Kakaoprisen har falt kraftig de siste månedene, men prisen på sjokolade fortsetter å stige.

SSB-tall viser at prisen på spisesjokolade har steget med 26,1 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, skriver E24.

Samtidig har kakaoprisen falt åtte uker på rad, siden midten av august.

På spørsmål om man vil se nedgang i prisene i butikken som følge av nedgangen i kakaoprisene, svarer Freia-eier Mondelez:

– Vi kan ikke kommentere fremtidige priser eller hvilke priser vi gir våre kunder. Det er konkurransesensitivt, og er regulert av konkurranseloven, sier kommunikasjonssjef Øyvind Olufsen for Mondelez Norge & Danmark til E24.

– Kakaoprisene er selvfølgelig noe vi følger tett. Selv om spotprisen på kakao nå er noe lavere enn i fjor, er den fremdeles cirka tre ganger høyere enn det som var normalpris frem til 2023.