De har gitt penger til å realisere et hjem, ikke for å betale avbestillingen

Jeg kan ramse opp familier med mange tilfeller av sykdom, enkeltpersoner med fem diagnoser som alle kan ta livet av dem, og de som knapt kan sette seg i bilen uten at det skjer dem et eller annet ulykksalig.

Felles for dem alle, er at jeg i hvert fall inntil videre, kan tenke at det heldigvis ikke her skjedd meg.

For uten at noen skal føle seg skyldig eller ha dårlig samvittighet, det er ofte den tanken som kommer etter det innledende sjokket som ofte treffer først.
Slik var det også da nyheten om ulykken som hadde skjedd med et mikrofly i Meløy kom.

Den første tanken var vantro, mest fordi jeg kjenner flere som flyr mikrofly. Inkludert noen i min egen familie.

Så kom en lettelse da jeg fikk vite at det ikke var noen jeg kjente som var involvert.

Men deretter, en forferdelig dårlig samvittighet over at man kunne føle akkurat det.

For de pårørende som satt igjen etter ulykken, var det, og ER det en bunnløs sorg som ville dominere alle tankene i lang tid.

To mennesker, med sine familier og venner som bare lette etter svar. En forklaring som kunne gjøre fornuft av det som måtte oppfattes som en fullstendig surrealistisk situasjon.

Det skulle også vært det hele. Flere bekymringer enn det skulle ikke vært nødvendig å ha.

Men slik skulle det ikke bli for de nærmeste til Lars Nikolas Kuhmunen fra Saltdal. Samboer og barn satt ikke bare igjen uten sin kjære, men også med hele framtida i tvil.
For underveis fra leverandøren var det nye huset de skulle sette opp, med en prislapp som slett ikke tok høyde for at den ene skulle falle bort.

Først fryktet man også at det ville koste nærmere én million kroner å avbestille det hele i tillegg, noe som ville ført familien inn i et uføre som knapt kan forestilles.
Ikke bare måtte de takle et tap som nesten ingen kan forestille seg, men det kunne også endt opp med en milliongjeld uten så mye som en grunnmur ferdigstilt.

Det var nok til at Kuhmunens søster Line Sletteng og venninnen Ingvild Sørdal startet opp en innsamlingsaksjon som man sjelden har sett maken her til lands.

I løpet av en helg er det innsamlede passert én million kroner, og målet om å dekke inn et totalbeløp på 1.250.000 kroner er innenfor rekkevidde og vel så det.
Da vil Lars Nikolas Kuhmunens familie klare å stå for resten og huset vil komme på plass.

Det viste seg etter hvert at det drøye avbestillingsgebyret fra husleverandøren ikke stemte, og det ville falt bort på grunn av omstendighetene.

Men som det blir sagt på Facebook-sidene til innsamlingsaksjonen av mange, det har ingenting å si for dem.

De har gitt penger til å realisere et hjem, ikke for å betale avbestillingen.

I en verden hvor det ofte vektlegges hvor egoistiske alle har blitt, er det vanskelig å ikke bli påvirket av denne saken.
At det faktisk finnes så mange som er villig til å hjelpe til når fortvilelsen er på sitt aller dypeste.

Det har i hvert fall gitt meg en tro på fellesskapet og nærmiljøet som jeg ikke hadde trodd var mulig.

Det å få ordnet opp i denne saken og flyttet inn i huset, vil aldri kunne bringe familien en samboer, far, sønn og bror tilbake.

Men det kan gi dem ro og tid til å bearbeide sorgen.

Det kan man nesten ikke sette en prislapp på.