- De har det ikke bra

SALTDAL: Det forteller leder for Dyrebeskyttelsen Norge Bodø, DBNB, Vibeke Wensell Hakkebo til Saltenposten.

Dette var et lenge planlagt oppdrag, hvor det var observert en kattekoloni på flere titalls individer. Mange av kattene var syke eller skadet, og de levde under dårlige leveforhold.

- Et kjennetegn ved kolonier er at de ofte er i tilknytning til ensomme eller mennesker i sårbare livssituasjoner, som finner selskap i å omgi seg med for eksempel mange katter. Dessverre kan det da ofte skje, at antallet katter kommer ut av kontroll. De formerer seg med hverandre, vi får innavl og sykdomstilstander. Det er selvsagt svært uheldig, og en ting som er sikkert, er at disse kattene har det ikke bra, forteller Hakkebo.

Avveining

- Når de frivillige kommer til for å hjelpe kattene vil de i et hvert tilfelle gjøre det de kan for den enkelte katten. Det å forsøke å temme voksne, forvillede katter er en stor påkjenning for katten og sjeldent god dyrevelferd. Dette er en avveining som gjøres ut fra et helhetsbilde av den enkelte katten. Unge katter tas i fosterhjem så lenge det finnes kapasitet til å ta imot, sier dyrevennen.

Kattekolonier kan også oppstå i sammenheng med søppelfyllinger eller andre områder hvor de finner det de trenger for å holde seg i live.

- Det er kjempeviktig at de som skaffer seg en eller flere katter sørger for å merke dem med ID-chip og kastrerer dem. Det er alt for mange katter som ikke har et hjem som det er, og om de omgås andre katter uten å være kastrert så vil det bli kattunger av det. Katter bryr seg heller ikke om det er en nær slektning de får avkom med, så da ender vi opp med innavl og sykdom, forklarer hun.

På avveie

- Det har hendt at katter hopper opp i søppeldunker og følger med til søppelfyllingen, og starter en koloni der. Vi har funnet ID-merkede individer på slike steder, forteller Hakkebo.

Det er ingen enkel jobb organisasjonene som hjelper dyr i vanskelige situasjoner har.

- Det er ingen andre som driver organisert dyrevern mellom Mo og Harstad. Vi forsøker å dekke det vi kan. Det er ikke vårt ansvar. I tillegg til å ha gjort en innsats for å få bukt med eierløse katter i Bodø, forsøker vi å kartlegge området i Steigen, Hamarøy og også Saltdal. Det er vanskelig med så store avstander, spredt befolkning og våre knappe ressurser, forklarer Hakkebo.

Dyrevelferd

Det å være frivillig for Dyrebeskyttelsen er ikke bare å ta vare på- og finne nye hjem til katter som har blitt hjemløse fordi de som skaffet dem ikke vil- eller kan ta vare på dem mer. Det er også nesten like ofte å ta hånd om slike mindre eller større kolonier av katter, som har vokst frem fra menneskers ønske om selskap.

- Det er ikke så lett å forklare for en gjennomsnittlig dyrevenn at det vi gjør er dyrevelferd i aller høyeste grad. Det å møte opp, fange inn og så vurdere tilstanden til hver enkelt katt er en krevende jobb. For noen katter er avliving den beste dyrevelferden vi kan bidra med. Det er alltid en veterinær som avliver, det er ikke noe vi kan gjøre. Vi må minne oss selv på at det vi gjør er for dyrenes beste, forklarer avdelingslederen.