Datterens ønske om å ri ble til et langt og prisbelønnet liv i hestesporten

SALTDAL: To fullvoksne hester og et føll beiter på marka ikke langt fra Røkland-senteret og Saltdalselva. For et utrent øye ser det kanskje ut som hvilke som helst andre hester, men disse dyrene er i eierskap hos en av landsdelens mest kjente og prisbelønte hesteoppdrettere. En av hestene er vallaken (kastrert hingst) Polar Northug som har løpt inn 1,2 millioner kroner i livet sitt som travhest.

– Vi er glad i farta, men vi bruker verken alkohol eller narkotika, humrer Gunnar Andersen, som er født og oppvokst på gården på Lillealmenningen. Nesten like lenge har det vært hester på gården. I gamle dager var det viktige dyr for å kunne drive gården med både jordbruk og skogsdrift.

– Da traktoren kom var det slutt på hest som arbeidsmaskin, men jeg var interessert i traktorer på den tiden så det gjorde ikke noe for meg. Det var nok verre for faren min som var en god hestemann, sier Andersen. Det skulle gå en del år før det igjen ble hester å se på gården, som til da hadde vært viktig både for skogsdrift, framkomstmiddel og til bruk på slåttelandet.

– I 1985 hadde datteren min lyst på en ridehest, og siden jeg hadde interessen var jeg ikke tung å be. Det ble ganske snart både ridehest og travhest, sier Andersen. For datteren gikk interessen over etter noen år, men for Gunnar Andersen var det starten på en hobby-karriere som avler av prisbelønte hester.

– Jeg fikk mitt 32. føll i år og hun har fått navnet Polar Perla og har veldig god avstamning. Jeg har veldig god tro på henne, moren har sprunget inn 750.000 kroner og jeg ser på bevegelsene at det kan bli bra, men det er ennå tidlig, sier Andersen. Først er det en jobb som skal gjøres, og den er allerede påbegynt.

– Det viktigste i hesteoppdrett er å begynne tidlig; først gjøre dem vant til folk og sine omgivelser, og jeg øver allerede på å leie henne, sier Andersen. Deretter begynner han å øve med tømmer og beksel, men uten vogn og gjerne med hjelp fra flere andre tilfelle hesten prøver å hoppe og vri seg ut av treningen.

– Til høsten begynner jeg å øvekjøre vogn med henne. Det handler om å ta det steg for steg slik at hesten føler seg trygg. Det nytter ikke med skippertak, det er om å ha en jevn utvikling, forklarer Andersen.

Andersen trener sine hester på jordene på eiendommen og på skogs- og fjellveier om sommeren.

– Det er ikke de beste treningsforholdene om sommeren, det er for hardt for dem å løpe på asfalt. Det kan vi kun gjøre når det er snø og is på veiene, sier Andersen. Polar Northug trener han nå tre ganger i uka og han pleier typisk å kjøre seks intervaller av 600 meter, og spesielt bakkeløpene tror han er effektive.

– Men det er blitt vanskeligere å komme seg rundt fordi det er kommet opp bommer på fjellveiene, sier Andernsen.

Alle hester har bursdag 1. januar og allerede fra sitt andre år er de klar for å trene hardt.

Andersen har pleid å sende sine til en treningsstall på Levangen hvor hestene gjøres vant til å løpe på bane og blir presset hardere enn de har blitt fram til da.

Fra de er tre år begynner konkurransene, for årsklassen kalles det konkurransen Kriteriet, mens det for fireåringer og eldre heter Derby. Det er der mye av mulighetene for å tjene inne kostnadene med å holde hestene ligger.

– Ja, jeg har nok tjent på dette, men har aldri satt opp et regnestykke. Hadde det bare vært utgifter hadde man nok ikke orket. Det at man fikk suksess med noen hester er nok en del av grunnen for at man har holdt på med dette så lenge, sier Andersen.

Forrige helg gikk Polar Trolls æresløp av stabelen hos Bodø travlag, nok et synlig bevis på denne suksessen. Et ærsløp står som en institusjon og vil arrangeres i årene som kommer også, fordi travlaget mener hesten har betydd mye for nordnorsk travsport.

For å kunne få det til er det viktig å ha god kjemi med hestene, mener Andersen. Men selv får han får ikke noe tett følelsesmessig forhold til hestene.

– Jeg er gårdbruker så jeg vil si at jeg har et profesjonelt forhold til hestene, vil jeg selge en så gjør jeg det. Jeg har inntrykk av at de unge jentene som driver med hest har et nærmere forhold til hesten, sier Andersen.

I 40 år drev han som melkebonde og før han ga seg var det ti år med ammekyr etter at han overtok som odelsgutt i 1972.

Hvor lenge han skal drive med avl av hester vet han ikke, men kona Oddbjørg Andersen mener at årets føll kanskje burde bli det siste.

– Han begynner å bli gammel og vil ikke klare med alt etter hvert, sier hun.

Det er forsåvidt ikke Gunnar uenig i, og skjønner at han vil ha hest i mange år likevel, nye føll eller ikke.

– Føllet jeg har fått i år kan bli tjue år og da er jeg 92 år, så vi får se om det blir flere hester. Men det blir nok hest på gården uansett, sier Gunnar Andersen.