Da kongen snublet

Da kongen vår snublet i trappa i løpet av besøk i Danmark, snublet, egentlig falt, NRK enda dypere, enda lavere, i tykkgjørma - og for bare noen få år siden var det helt utenkelig.

I tre dager var det en av hovednyhetene i Dagsrevyen. Filmsnutten med vår konge på knærne ble gjentatt ørten ganger alle tre dagene.

Kongen snublet – NRK falt! Lavt. Veldig lavt!

I gamlelandet var jeg journalist. I en avis som kan sammenlignes med Norges Aftenposten. Mange, både lesere og arbeidskollega og redaktører sier at jeg VAR en god journalist.

Da jeg begynte å forstå og stave norske ord, var det en nytelse å lese og høre på NRK nyheter. Alt fra tekst-TV til Dagsrevyen strålte av høy profesjonalisme og klassisk journalistikk av høy kvalitet.

Hjemme var det kun NRK nyheter som gjaldt uansett i hvilken form: TV, radio eller tekst-TV. Nyheter, kommentarer, reportasjer... alt utstrålte av skoleeksempler på kvalitetsmessig god journalistikk.

Jeg er fullstendig klar over at alt forandrer seg. Det gjelder journalistiske former, premisser, uttrykk... Og samtidig, slike forandringer kan være til det bedre. Med sorg i sjelen må jeg konstatere at forandringer i bransjne, hos NRK, gikk mot dårligere. Mye dårligere.

Jeg ser en tydelig tabloidisering av et mediehus som var klippen, bautaen, et opplæringssted for kommende seriøse journalister i saklige norske media. I det siste er den obligatoriske sittingen for å se på Dagsrevyen dessverre blitt en pisking.

Gammel vane er vond å vende så hver dag tvinger jeg meg å se på NRK Dagsrevyen, og både min bedre halvdel og jeg, blir vrede på, for eksempel, spørsmålene som NRK sine journalister stiller til sine gjester.

Hvis det er reportasje fra en eller annen tragedie hvor liv har gått tapt neste obligatorisk spørsmål fra journalister er: - Hvordan er stemningen i bygda, på skolen eller arbeidsplassen.

Det er en prøvelse å se hvordan den som er intervjuet forsøker å gi et eller annet sammenhengende svar. Jeg har også gått på den skolen som tilsa at det ikke finnes dumme spørsmål, men bare dumme svar.

Etter å ha sett Dagsrevyen i det siste, jeg er nødt til å forandre mening. For, kjære lesere, hvordan blir stemningen når to eller tre klassekameratene er borte, eller familie fra en liten bygd.

- Hvordan reagerer nærmiljø når tragedie skjer? Jeg antar på samme vis som jeg når jeg hører et slikt spørsmål! Med vantro, skuffelse, og fortvilelse.

De klassiske 5 W (Who, What, Where, When og Why) er for lengst borte. Av og til må en vente til midten av innslaget for å forstå hva det dreier seg om. Det er slitsomt i det lange løp.

Jeg sier ikke at alle NRK-journalister er slik. Samtidig, slike tendenser er oftere og oftere. Derfor finnes det vel redaktører som skulle sørges for et vist nivå i sendinger.

Moderne journalistikk inkluderer ofte bidrag fra publikum! Derfor bør journalister forsøke å engasjere publikum aktivt gjennom ulike mekanismer, for eksempel kommentarfelt, diskusjonsforum og sosiale medieplattformer. Det finnes i NRK-konsernet det også. Samtidig har jeg en følelse av at det ikke tas hensyn til det som kommer i kontakt med publikum.

Kanskje jeg, som innvandrer, med min norsk slik den er, skulle ikke kommentere språket på f.eks. NRK.no. Men, når jeg legger merke til mange språklige og stilfeil, jeg kan bare tenke meg hvordan for eksempel har lærere mens de leser slike nyheter. Eller «nyheter»?

I den tid når web er tilgjengelig for alle, finnes det behov for mange journalister. Og samtidig, NRK er den som må sørges for at de oppnår et visst nivå før de slippes i lufta. Slik som det er nå – er det virkelig trasig.