- Da Beiaraksjonen stoppet Statkraft. 20 år siden historisk møte på Vesterlibrua

Gjennom mange år hadde Beiaraksjonen mot kraftutbygging bygd motstand mot Beiarutbygginga: Overføring av vatn fra Tollåga og flere elver og bekker til Ramskjellvatnet som magasin med kraftstasjon i Israelheim.

Påståtte konsekvenser var bl.a. tidvis tørrlegging av gyte-elvene Tollåga og Gjedåga. Stor slamføring fra botnen av magasin til vassdraget. Beiarvassdraget ville ødelegges for laks og ørret.

Med en stor underskriftaksjon i påsken 1988 krevde storparten av folket i Beiarn at konsesjonen ble omgjort.

Gjennom nittiåra drev Beiaraksjonistene stor debatt i media. De lykkes også å få med riksaviser og kringkasting. Det ble reist flere krav og uttalelser til departement og Storting.
Statkraft gjorde lite for å komme i gang, og det var ingen mangel på kraft.

Om kvelden 7.september 2000 fikk aksjonistene beskjed om at Statkraft var på veg. De ville starte Beiarutbygginga. De hadde lovlig konsesjon på utbygginga.

Oppmerksomheten om saka tiltok. Etter hvert kom flere og flere for å se Ramskjell og Tollådalen, også mange maktpersoner. Flere og flere tvilte på grunnlaget for reguleringsplanene,- etter hvert tvilte mange i Stortinget.

Beiaraksjonen hadde omfattende støtte i Beiarn, men også av Spar Saltfjellet fra Rana og blant annet Per Adde og flere samer som møtte opp til aksjonen.

De dro ut og la seg på Vesterlibrua som et levende skjold der alle uten Statkraft skulle slippe forbi. Da Statkraft kom med vogntog, stoppet de og parkerte ved brua.
Om morgenen kom politiet. De hadde brev med fra politimesteren. I brevet heter det blant annet: ”Statkrafts transport vil ikke bli hjulpet over fjellet dersom det skulle komme anmodning om en slik bistand. Riktignok har politiet plikt til å beskytte lovlig virksomhet, men i foreliggende situasjon oppfattes ikke denne plikten så omfattende at politiet bør bruke makt for å fjerne demonstranter".

Dette møtet utviklet seg i svært gemytlige former: Aksjonistene kokte kaffe som de serverte med kaker. Her deltok både folkene fra Statkraft og politiet.
Etter hvert returnerte Statkraft. De fikk ordre fra olje-og energiminister Akselsen om midlertidig stans i arbeidet i Beiarn.
Ved årskiftet annonserte statsminister Stoltenberg at det nå var forbi med de store kraftutbyggingene i landet.

Ved sin ulovlige avsperring av Vesterlibrua tvang Beiaraksjonen Statkraft til å avstå fra bruk av sin lovlige konsesjon for utbygging.Aksjonistene kunne gjøre det i påsyn av politiet.
Den ulovlige aksjonen reddet Beiarvassdraget fra formelt lovlige ødeleggelser, og førte Beiarsamfunnet i en annen utvikling.

Litt om forhistorien.
I 1970 la Norsk hydro fram planer om stor utbygging av Saltfjellet med kraftverk og aluminiumsverk i Glomfjord. Staten ville det annerledes. Det ble satt ned et regionalt utvalg, Saltfjell/Svartisutvalget som etter hvert kom med forslag om 5 kraftutbyggingsplaner og et verneområde, Saltdal, Rana, Melfjord, Beiarn og Stor-Glomfjord.
Stor-Glomfjord omfattet bl.a.drenering fra Øvre Gråttådal og Øvre Beiardalen. Beiarn gjalt overføring av bl.a.Tollåga til Ramskjelvatnet, som ble magasin for en kraftstasjon i Istralheim.
I Beiarn så mange kritisk på forslaget om Beiarutbygginga,- som fra først omfattet flere reguleringer, og nasjonalpark,hvor mange foretrakk landskapsvern.
Beiaraksjonen mot kraftutbygging ble dannet i april 1978 med Edgar Johnsen Kyskmo som formann. Han var tidlig aktiv med innsiktsfulle uttalelser og så snart som overordnet motstand: 1) redusert vassføring i gyteelvene Gjedåga og Tollåga. 2) Slamføring fra Ramskjelvatnet som magasin gjennom kraftverket til Storåga.

NVEs søknad om konsesjon ble behandlet i kommunestyret 13.september 1982. Storglomfjordutbygginga ble tilrådd med 16 mot 1 stemme, Beiarutbygginga mot 6 stemme,- Arbeiderpartiet og Høyre stemte for. Men de knyttet en lang liste vilkår til tilråinga, vegutløsning langs Beiarfjorden, industriarbeidsplasser, klekkeri og smoltanlegg osv.
Beiarn kommune drev så i årevis arbeid med tilrettelegging for utbygga, bygda fikk flere og flere arbeidsledige, økonomien skrantet,- men utbygginga ble utsatt.
Bygdenæringene ble motarbeid og truet. Jordbruket ble ”robust”- dvs.første trinn i industrialisering og nedlegging,- mens sentraliseringa kom i gang,- og i Oslo var det jappetid.
Vår tids bygd med nedlegging og innskrenking var i ferd med å vokse fram.

Motstanden bygde seg opp.
I påsken 1988 kom en stor underskriftaksjon med krav om trekking av konsesjon om Beiarutbygginga, - tilrådd av en rekke kjente beiarværinger- Frigg Ottar Os, Magne Laukslett, Asbjørn Laksosnes, Jan Kletteng, Åge Sevaldsen, Øystein Ringaker,. Bjørnar Selfors, Arnold Furumo, Finn Strand, Erling Kristiansen, Asbjørn Jørgensen..
Aksjonen samlet 765 underskrifter av 1154 med stemmerett, og den ble attestert av lensmannen.- Saka vakte stort oppstyr, ordfører Arne Larsen gikk ut og lovte opprydding.
Om hausten tapte han valget mot Paul Eggesvik fra Senterpartiet. Han har aldri fått mandatet igjen.
Samme hausten begynte endelig arbeidet i Storglomfjordutbygginga. Det ble arbeidd veg opp til Trollberget og strømmen ble framført. Anlegget ble først fullført i 1995. Ingen beiarværinger hadde fått arbeid entreprenørfirmaet for anlegget.
Det gikk tregt med framdrifta av Beiarutbygginga. Lønnsomheten var ikke bra, strømbehovene var små og utredningene ble nok mer og mer utdaterte. Og motstanderne hamret løs og pekte på uheldige, ja,katastrofale konsekvenser av utbygging.

Motstandsarbeidet ble drevet med leserbrev til lokalavisene,hvor det foregikk et stadig ordskifte. Der var et trykk på myndigheter med uttalelser og henvendelser. Ikke minst, media og maktpersoner ble invitert og trukket inn for med reportasjer og sjølsyn å møte realitetene i bygda. Vi fikk reportasjer i Oslo-pressen og i kringkasting. Flere av stortingsrepresentantene satt i Ramskjell og drakk svartkjelkaffe med motstandsfolkene. Slik spredde motstanden i Stortinget seg. Med utrolig innvirking klarte de lokale aktivistene å bringe fram sitt budskap på en enkel måte.
Tiltroen til Statkraft og deres utbyggingsplaner i Beiarn ble mer og mer undergravd,- tilslutt også hos politimesteren. Beiaraksjonen kunne derfor stoppe Statkraft da de i tolvte time prøvde seg med et kupp.