Byttet ut støvlene med fjellsko

FAUSKE: Det slapp hun på 3-toppturen i Klungsetmarka søndag. Riktignok hadde hun støvlene på seg da vi møttes til registering. Men mamma Ragnhild ga seg fort på at hun heller kunne ta fjellsko.

Lettere å gå

For plutselig så sluttet det å regne.

- Det regnet jo kraftig i morges, så det er vått i marka, men det er jo bedre å gå med fjellsko, innrømmer mamma.

De to tar en rask tur ned i bilen og skifter, før turen er i gang.

- Om vi går alle toppene får vi se an hvordan det går underveis, sier de, som også har mormor Marit Benum med seg.

Litt å bryne seg på

De har også tatt med seg penn og en rebus-lapp som de fikk ved innregistreringen. Fire utfordringer venter på oss der ute i løypa. Den første får vi brynt oss litt på. For er Storsteinfjellet over 500 høydemeter, eller just under?

- Finneidfjellet er jo høyere. Kanskje vi kan vente med å krysse av på det når vi står på toppen, foreslår Marit.

Putte i munnen

Ellinor er rask uti stikanten og finner seg noen deilige, røde teiebær. I skogkanten dukker det opp en mengde med ulike sopper. Blant andre noen små gule.

- Er dette kantarell, stopper de opp og spør.

Jeg kan avkrefte det med sikkerhet og sier at jeg skal si ifra når jeg ser en. Kantarell er kanskje den letteste soppen å lære seg. Men så spørs da om den dukker opp langs en sti som det er mange som benytter daglig i marka.

Saft og sol

Det er mange tråkk i Klungsetmarka, men arrangøren har hengt opp hvite og røde plastremser, som er lette å følge om man er i ukjent terreng. Det er ikke de jeg går sammen med.

Sola velger også å følge oss et stykke, og det er bare å ta av seg lua. Vi går over klopper på ei myr som begynner å bli høstfarget og passerer et vann med det morsomme navnet Beinteinvatnet.

Vi passerer også en saftstasjon hvor hyggelige Marita Nordal står. Hun har rikelig med kopper å gi av.

Først én så to

Det går jevnt oppover til Helskaret, og for en sopplukker så vandrer blikket stadig til sides mellom trær, og på mosegrunn. Og der plutselig dukker skogens gull opp. Flere kantareller. Da er det bare å ta fram posen og begynne å plukke. Et lite lynkurs blir gitt.

På samme plass dukker det jammen opp noen fine, lyse piggsopper også. Mens vi står med bøyde rygger blir vi tatt igjen av en familie på fire. Guttene Erlend og Edvart vil også plukke sopp.

Gjennom granskogterreng dukker det også opp flere granmatrisker. Når man plukker den får man oransje saft på fingrene.

Godt selskap

Kilometerne går unna i godt selskap, og slike rebusposter skaper jo litt diskusjon. For hvor tung kan egentlig skogens konge bli? Turgåere Dyveke og Per Arne Mosti bidrar litt. Sistnevnte har nemlig vært på og jaktet på sorten.

Den tredje posten finner vi helt oppe på Helskaret. Her står Jan Helge Johansen og Kjell Sture Hugaas med godt humør og sørger for saft og fyr på bålet. Her blåser det friskt, og her er det flere som har tatt seg en pause før de skal videre opp på Storsteinfjellet.

Her har noen i turfølget lyst til å grille pølser før de går videre. Saltenposten snur og takker for følget.

Skuffende

- Folk blir for feige når været er dårlig, sier en litt skuffet Kari Johansen etter søndagens 3-toppstur.

Kun 44 turgjengere meldte seg på 3-toppturen i Klungsetmarka. I fjor var det hele 107 som gikk turen, så arrangøren hadde trodd det skulle bli et bedre oppmøte enn det det ble i år.

- En ting er at været var dårlig i morges, og så vet vi at det tar tid å etablere et nytt fast opplegg, sier hun.

I tillegg kan det hende at andre arrangement i helga også var en årsak.