Bror ble æret med Frivillighetspris

Frivillighetsprisen i Beiarn ble utdelt på torsdag, og prisen gikk til Bror Hemminghytt som sier han har vært engasjert i 21 ulike lag og foreninger siden tenårene. Selv var han ikke til stede på utdelingen, fordi han ikke var i form. Bror har dessverre uhelbredelig kreft, og han er derfor ikke aktiv i noen lag og foreninger lenger, kun medlem. Bror går på smertestillende medisiner, men bor hjemme.

Prisen fikk han først og fremst for sin innsats i Hjelpekorpset og Røde Kors, Beiarelva SA og i registreringsarbeidet av gamle stedsnavn, derav også samiske. Kona Kristin og dattera Mathilde (19) tok i mot prisen.

Til Saltenposten nevner Bror noen av de 21 foreningene - alle i Beiarn - som han har vært med i: Beiarn skuterklubb, en fotoklubb, Beiarn husflidslag, Ul Vårliv, Beiarn leikaringlag, Trones grunneierlag og Beiarn bonde- og småbrukerlag. Flere av disse har han sittet som leder eller i styret.

- Kjerringan var jeg også med i. En utbrytergruppe av Vårliv som dreide seg om å få veilys, far laget fane, og den fant jeg nå her en dag, og veilys ble det.

Noe av det første Bror ble med i som ni-tiåring var Guttemusikken på Trones skole. I tillegg har han vært aktiv politisk og har vært med åtte år i kommunestyret og sittet som leder av planutvalget.

Imponerende er det at Bror hadde alarmtelefonen som områdeleder i Røde kors i Salten i hele ti år uten avløsning.

- Telefonen kunne ringe til alle døgnets tider, om natta eller under middag og jeg har ledet operasjoner i fra ferietur i Sverige og under kreftbehandling på Zefyr hotell. Med ansvaret for åtte hjelpekorps kunnde det være litt av et sabla styr.

Selv om Bror minnes mange fine og artige opplevelser med hjelpekorps-arbeidet, og at det har vært interessant og givende arbeid, så husker han best de gangene de har kommet ned i fra regningsaksjoner hvor de ikke lyktes med å finne de savnede.

Han takker også familien som har godtatt at han hadde dette store ansvaret i så mange år. Hjelpekorpset kom han inn i som voksen, etter et kurs han holdt som sambandsleder i Heimevernet. Det må også nevnes at bror er hedret med Norges Røde kors hedersmedalje.

Den tidligere melkebonden ble kreftsyk i 1998 og operert i ryggen i 1999. Da fikk han også utlagt tarm, og han måtte gi seg med gårdsdriften i 2001. Tilbakefall fikk han rundt årskiftet 2013/2014. Da fikk han kreft i ei lunge og ribbein.

- Det er en sjelden type kreft jeg har som bare tre stykker i året får.

Beiarelva har vært et hjertebarn for Bror i mange år. Elva ser han dessuten på på daglig fra huset sitt, og han synes det er litt rart ikke å være involvert lenger, selv om han har litt med opplæringa av kortsalgsystemet ennå.

- Beiarelva og avlsarbeidet vi gjorde ble liksom et sidespor til gårdsdrift, og det var et veldig interessant arbeid å holde på med.

Ikke minst ble han kjent med mange flotte fiskere fra andre Steder i Salten som frivillig ble med på avlsarbeidet og stamfiskearbeidet.

Det er litt morsomt at Bror selv ikke har vært noen ihuga laksefisker,og at han heller foretrukket ørretfiske i fjellvann. Men han har en gang hatt en storlaks på kroken som han mistet.

- Jeg hørte noen snakke om en laks på 14,5 kilo som ble tatt og som hadde ei skei i munnen med en sort teip på, og det var en slik jeg mista, forteller han.

- Hva synes du om catch og realease-fikset da?

- Jeg har blanda følelser må jeg si. Det er klart at for å få opp gytebestandsmålet så har det vært viktig, men jeg har ikke noe sans for de som kommer kun for å gjøre rekord i antall storlakser. Og så er det så viktig i opplæring hvordan man håndterer fisken når den skal slippes ut. Her er opplæring viktig.

Friluftsliv har Bror vært glad, selv om det ikke ble så mye tid til det da han drev med gård og var bundet med fjøstider. Som liten hadde han kraftig pollenallergi, og da var det godt å komme opp på høyfjellet på hytta til onkelen ved Stolpvatnet. Der drev også bestefaren med slåttearbeid.

Bror har forøvrig to døtre, og den yngste har et friår med jobb hjemme i Beiarn. Hun forteller til Saltenposten pappaen er grunnen til at hun er aktiv med i hjelpekorpset og har vært med i flere år allerede.

- Han dro meg med inntil nylig på mange forskjellige prosjekter både for Beiarelva og i Røde kors, og det setter jeg pris på.