Brit Steinbakk er blitt ordentlig pensjonist: - Nå er det Elises tur

FAUSKE: Det vil si, nå er hun blitt 67 år, ordentlig pensjonist, den alderen hun lenge har bestemt seg for at da skulle det være slutt.

I praksis har hun trappet ned over noen år. Det har vært en glidende overgang, og sønnen Hans Marius Steinbakk ble daglig leder i 2018. Det er flere år siden hun har hatt mange kunder daglig. De siste årene har hun vært mest på kontoret. Koronaen har også bidratt til at hun knapt har vært der det siste året.

Fra bok til sky

Men kanskje er det på kontoret hun har opplevd den største forskjellen fra hun begynte.

- Da jeg begynte, ble regnskapet ført i ei bok. Nå føres det «oppi skyen». Dataen har gitt store endringer i den delen av jobben. Frisøryrket er ganske likt. Mens malerne har fått malersprøyter og snekkerne snekkerpistol, holder de fortsatt på med saks og kam, sier hun og fortsetter:

- Likevel er mye annerledes. Før var det mye permanent og klipp. Vi kunne gjøre 30 permanenter på én dag. Nå er det kanskje 30 i året. I dag er det klipp og nye fargeteknikker som gjelder.

Veldig mange kunder får foruten klipp også ulike fargeteknikker, og det er mye å velge i. Mange har flere farger i håret.

- Da jeg startet var det jul og 17. mai som toppet seg. I dag kommer kundene ofte og har sin egen faste frisør. Det er mange flere tilbud, og mange er bevisste på moten. Vi klipper på en annen måte og legger vekt på at håret skal bli lett å stelle. Det er litt vanskelig å forklare, men vi klipper mer teknisk enn vi gjorde før, forteller Steinbakk.

Har oversikt

- Fra å starte helt for deg selv til å lede Fauskes største salong med god økonomi og stabil arbeidsstokk. Hva er hemmeligheten?

- At jeg har vært kjempeheldig med de jeg har ansatt. Over halvparten har jobbet der i over 20 år, ei over 30 år – og ei over 40 år.

- Men noe må vel også du ha gjort riktig?

- Jeg tror det handler om å ta vare på de ansatte sånn at de er fornøyde og glade og trives, og har det bra på arbeid. Men det har aldri vært noen drøm for meg at salongen skulle bli spesielt stor eller ha så mange ansatte. Det har bare blitt sånn.

Stålkontroll

Hun tror det var rett å stoppe på rundt 12 ansatte slik de har hatt siden midt på 80-tallet.

- Å bli altfor stor behøver ikke bli så bra. Da kan man miste oversikten. Hvis jeg har ei sterk side, så handler det om orden og oversikt og kontroll. Det er utrolig viktig. Og Hans Marius er likedan. Han har stålkontroll. Det er kanskje overraskende for mange, men det er fullt mulig for en som kjører motorsykkel og har tatoveringer å ha god kontroll på økonomi og forretningsdrift. Jeg beundrer måten han har tatt styringa på.

Være bestemor

- Hva skal du gjøre som pensjonist?

- Være bestemor for fem år gamle Elise. Det er helt fantastisk. Det er nesten fælt å si det, men jeg var hjemme 14 og 17 dager med mine da de var små. For egne næringsdrivende var det ingen svangerskapspermisjon, og vi hadde bygd hus.

Barnebarnet derimot har hun fått følge hvert framskritt til.

- Vil hun være en dag hjemme fra barnehagen, så kan hun være hos meg. Og så steiker vi vafler og muffins og drar på salongen. Det er helt skjønt å være pensjonist, slippe å følge klokka som jeg har gjort hver dag siden jeg begynte å jobbe som 16-åring for 51 år siden.

Takker kollegene

I tillegg kan ekteparet Steinbakk være mer i leiligheten på Gran Canaria, og Brit får mer tid til å strikke og lese bøker.

- Er du stolt av å ha skapt Krølle?

- Jeg tenker egentlig ikke over det, men ja, jeg er jo stolt av å ha fått det til, men det er takket være fantastiske jenter på salongen, at vi har hatt det fint ilag og har motivert hverandre.

Men det har også vært tunge tider.

- Da har jeg alltid hatt jentene å kunne prate med. Og ikke minst Nils Ole. Han har vært tålmodig og støttet meg hele tiden.

- Er du misunnelig på at han har fått så mye større oppmerksomhet enn deg?

- Nei, det har jeg aldri tenkt på. Enkelte passer bedre i rampelyset enn andre. Han elsker det. Men jeg er stolt av alt han har gjort for Fauske. Og for Krølles utvikling har han vært en pådriver. Hadde det ikke vært for han, kan det godt hende at jeg fortsatt hadde stått alene i kjelleren. Men hvis han hadde fått bestemme alt, ville vi blitt altfor store, sier Brit Steinbakk.