Breene trekker seg tilbake

Brefrontene trekker seg tilbake fordi det over tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren. Vi sier at massebalansen har vært negativ, sier glasiolog i NVE, Hallgeir Elvehøy.

Snør på toppen

Massebalansen til ein bre er forholdet mellom hvor mye snø som legger seg på breen i løpet av vinteren, og hvor mye snø og is som smelter om sommaren.

Ettersom det snør mest på toppen av breen og smelter mest nær brefronten, så er det massebalansen for hele breen sitt areal som er avgjørende.

Underskudd

NVE sine målinger av massebalanse på breer viser at i 2021 har alle de ti breene hatt underskudd. Breene i Sør-Norge fikk mindre snø enn normalt i vinter, mens breene i Nord-Norge fikk mer snø enn normalt.

Bresmeltingen gjennom sommeren var større enn normalt på breene i Sør-Norge og i Nordland, men mindre enn normalt lengst i nord. Resultat for 2021 ble dermed underskudd for alle breene.

Negativ massebalanse

Breene i Noge har minket mye både i lengde, areal og tykkelse siden år 2000. Breene i Norge har den samme utviklingen som de fleste breene i resten av verden. Årsaken til at brefrontene trekker seg tilbake er at massebalansen har vært negativ i lengre tid.

De ti breene der NVE måler massebalanse har minket opp til 30 meter i tykkelse de siste 20 årene.

– Når breene trekker seg tilbake så danner det seg ofte et vatn framfor brefronten. Dette skyldes at mange breer ligger i forsenkinger i dalføret eller i en dalbunn. Forsenkningene har breene sellv erodert ut over svært lang tid. Når slike brekant-sjøer vokser fram, så forsterker det bresmeltinga, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Nordland

Massebalanse-målingene på Engabreen, en nordlig utløper frå Svartisen, viste at breen har hatt et lite underskuddt i år. Det kom litt mer snø enn normalt i vinter, men smeltinga i sommar var større enn normalt.

I Nordland har seks brefronter i snitt trukket seg tilbake 29 meter i år. Østre Okstindbreen i Hemnes hadde den største tilbakegangen med 59 meter. De siste ti årene har breen trukket seg tilbake 291 meter.

Resultatet for dei siste 20 årene har vært eit underskudd på 4,5 meter vann-ekvivalenter som tilsvarer at hele breen har blitt omlag fem meter tynnere. Engabreen har trukket seg tilbake 26 meter det siste året, og 633 meter tilbake i løpet av de siste 20 årene.