- "Blikking" er et problem

FAUSKE: Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i hvor mange elever som opplever at de blir mobbet på Vestmyra skole.

Hele 27,6 prosent av 10. klassinger i Fauske kommune har oppgitt at de har opplevd å bli mobbet på skolen. Tallene på 9. trinnet er lavere, der oppgir kun 9,4 prosent det samme. For 8. trinnet er tallet noe høyere igjen, der har 12,5 prosent oppgitt at de har opplevd å bli mobbet.

Undersøkelsen viser også at det er færre elever som er motiverte for å gå på skolen.

Samtidig sier over 8 av 10 at de trives godt på skolen.

Hva mener elevene?

Saltenposten har denne uka snakket med elevrådet ved Vestmyra skole, for å høre hva de tenker om resultatene av Elevundersøkelsen. Elevrådet består av representanter for alle klassene på ungdomstrinnet.

- Jeg tror tallene over hvor mange som har opplevd å bli mobbet er unaturlig høye. De aller fleste trives jo på skolen, mener Lukas Pedersen (15).

Håkon Linde Karlsen (14) tror derimot at tallene er korrekte.

- Det er mange som ikke har det noe godt på skolen, og når man kan svare anonymt på en undersøkelse sånn som dette, så er man gjerne ærlig, sier han.

Etter litt diskusjon så sier elevrådet seg imidlertid enige i fordelingen, og innrømmer at problemet nok er størst i 10. og i 8. klassen, slik undersøkelsen viser.

De mener også at noe må gjøres med problemene.

"Blikking"

Andrea Arntzen (15) tror at lærerne ikke greier å få med seg alt som skjer.

- Klassene er store så de har mange elever å passe på, så det kan jo være slik at en del ting kan gå under radaren for dem.

"Blikking" og utestengning, mener Nora S. Olsen (16) at er et problem, og at spesielt dette er noe lærerne ofte ikke får med seg.

- Hva er blikking?

- Det er litt vanskelig å svare på, men det kan være et stygt blikk eller et avvisende blikk. Det kan være alt mulig, men det føles ikke bra å bli utsatt for, svarer Andrea.

Et raskt søk på internett viser at mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren har i et intervju med Nrk definert blikking som en form for skjult mobbing, der man signaliserer med et blikk at noen kanskje er mindre verdt, eller at man er sint eller irritert.

Hun mener det skjer i miljøer der elever er usikre og redde for å falle utenfor. Men for voksne kan det oppfattes som «bare» et blikk.

– Det er viktig å være klar over hvor mye ungdom legger i et sånt type vondt blikk, kanskje spesielt om man tidligere har blitt ekskludert eller mobbet. Så ta eleven på alvor, dette oppleves reelt for dem, oppfordrer hun i Nrks artikkel.

Jentene i elevrådet er enige om at "blikking" er noe som skjer veldig ofte, og at dette ofte ikke oppfattes av andre enn den som blir utsatt for det.

De har ingen klar løsning på problemet, men tenker at forebygging og det å skape et godt skolemiljø kan ha noe for seg.

Raske tiltak

Markus Larsen mener at lærerne må sette i gang tiltak raskt om de opplever at elever blir mobbet.

- Det nytter ikke å se det an til senere, man må ta det med rota med en gang, sier han.

- Men problemet er at lærerne ofte definerer en person som offer for mobbing. Det er jo ikke alltid sånn at det er en som er offer og en annen som mobber. Ofte er elevene like ille mot hverandre, skyter Lukas Pedersen inn.

- I tillegg så er det jo ofte sånn at den som mobber har ulike utfordringer selv som de burde ha fått hjelp med, mener Andrea Arntzen.

Andrea mener at søkelyset og tiltakene må være like mye rettet på den som mobber og de utfordringene han eller hun eventuelt måtte ha, som på den som blir definert som offeret.

- Begge behøver hjelp, men kanskje på ulike måter.

Mulige løsninger

Forebygging er en viktig del av løsningen på utfordringene, mener elevrådet. De mener også at dette er en oppgave som ikke nødvendigvis skal tilfalle lærerne.

- Lærerne har mer enn nok av andre oppgaver de må ta seg av, sier Andrea Arntzen.

Håkon Linde Karlsen liker tanken på et mobbeombud, men det blir raskt spørsmål rundt hvilken funksjon et mobbeombud egentlig har.

Ifølge Utdanningsdirektoratet så er mobbeombudets oppgaver å støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole.

- Det høres jo for så vidt bra ut, men jeg synes det heller burde være miljøarbeidere som jobber aktivt for å skape et godt miljø på skolen, mener Isak Hardy.

- Eller vi kan ha både og, skyter Håkon Linde Karlsen inn.

- Jeg har tro på at miljøarbeidere på skolen er rette måten å forebygge på, mener Andrea og støttes av flere av de andre.

Elevrådet har ingen klare svar på hvordan man kan få mobbing til å opphøre fullstendig, men enes om at forebygging er avgjørende viktig.

- Skolen skal være et trygt sted for alle. Da må det jobbes med å skape et godt skolemiljø, og det kunne vært en oppgave for miljøarbeidere.