Olav Eldøen Foto: Helge Simonsen
Olav Eldøen

Ukas spaltist

Ble trigget av et inspirerende møte

Spaltisten tok turen ut for å se med egne øyne.

Publisert Sist oppdatert

Jeg sitter i skogkanten med kaffe, kikkert, norsk fuglehåndbok og den nykjøpte boka til Martin Eggen «Uten fugler blir ikke livet det samme».

Takk til Saltdal bibliotek som nylig arrangerte et godt besøkt og inspirerende møte med forfatteren. Det trigget lysten til å komme seg ut av sofaen og se med egne øyne!

Himmelen er blå, sola varmer litt og lydene av flaksende og kvitrende fugler gjør meg glad og nysgjerrig på hvilke trekkfugler som har kommet og vil bli hos i sommer?

Det er spennende å finne ut mer om det som skjer rett utenfor stuedøra og i nærområdene. Kan hende passer (ikke) det jeg ser inn i det store bildet av hva som skjer med klima og natur?

Dompapene har lenge vært en av de vanligste fuglene på og rundt fuglebrettet. Rett som det er, er 7-8 der samtidig.

Nøtteskrike og flagg-
spett er ofte innom.

Jeg ser ikke så mange kjøttmeis og blåmeisen stikker bare av og til innom på en snarvisitt.

I Hagefugltellingen 2023 toppet kjøttmeisen besøksstatistikken. 68031 av dem besøkte 93 av 100 hager der det ble gjort tellinger.

Likevel er det grunn til å være bekymret for kjøttmeisen, fordi antall fugl som besøker hver hage går ned. Det spekuleres på om kjøttmeisene har «problem med å få fram nok unger».

I den samme kartleggingen fikk 83 av 100 hager besøk av i alt 45481 blåmeis.

Martin Eggen skriver på side 117 i boka si : «Munk, gransanger, svarttrost , gjerdesmett, stillits, rødstrupe, ringdue og BLÅMEIS» er eksempel på fuglearter som gjør det spesielt bra i Europa.

Det er altså nødvendig å se «samlet sett og det store bildet!» Og hvordan ser det ut?

Han oppsummerer det slik:
«økningen har gitt oss 340 millioner flere fugler av disse artene, selv om antallet fugler samlet sett er redusert med en femtedel på 40 år».

En oppsummering på side 41 i boka gir grunn til uro: Artsdatabanken presenterte I 2021 statusen til fuglene i Norge:

«Av 234 vurderte fuglearter på fastlandsdelen av Norge er 93 arter rødlista, 11 flere fuglearter enn i 2015.

Sammenligner vi med lista som kom i 2010 og 2006 , var antallet fuglearter henholdsvis 75 og 72. Utviklingen går altså feil vei. Forholdene for fuglene blir verre og verre. Politikk for å snu en negativ utvikling har i stor grad manglet».

Kjernebitere dukker ofte
opp i hagen.
Jeg synes disse finkene ser litt skumle ut, med et kraftig nebb og et gulbrunt hode som får det til å se ut som de har en hjelm på seg.

I fugleboka mi står det at de holder til på et mindre område på vestsida av Oslofjorden. Jeg stusser over påstanden og tviler på at det kan stemme. Er den virkelig sjelden nordpå, spør jeg meg selv, og sjekker:

Fugleboka mi ble utgitt i 1984!

Det er 40 år siden!

Jeg forholder meg altså til
beskrivelser fra forrige århundre!

Jeg skal skaffe meg en ny
fuglebok, sier jeg bestemt. Du må jo være oppdatert, sier jeg strengt.

Kan hende er det viktigste å komme seg ut – se og høre og la seg berøre.

Jeg roer meg og innser at jeg har brukt internett mer enn fuglebok for
å finne oppdaterte fakta og beskrivelser.

Og er en først ute kan vi som har muligheter til det invitere fuglene på besøk i hagen. «La hagene i størst mulig grad være fuglenes naturlige spiskammer», oppfordrer Martin Eggen.

En hekk, sier han, er gunstig som både hekkeplass og skjulested.

«Plant vekster som bærer frukt og bær og med litt flaks får du oktober-gjester fra taigaskogene i øst i form av sidensvanser med vakre sølvbjeller i strupen og «fjær i hatten.»

Verdt et forsøk?

Men det aller viktigste er kanskje en setning jeg fant i den lille grønne svenske

boka «en sommar med Proust.»

Her er det samlet 8 artikler fra en serie på Svensk Radio der utgangspunktet er den franske forfatterens bokserie «På sporet av den tapte tid».

Her siteres Proust:
”Den enda riktiga resan vore inte at fara till nya landskap, utan att få nya øgon”. (fra kapitelet Blicken s. 156 i boka.)
Betydningen av Blikket.
Å klare å se med nye øyne
se ting i et nytt lys.
kanskje
Fugleperspektiv! eller med Falkeblikk!

Spaltisten er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.

Powered by Labrador CMS