BILDEGALLERI: Tone Irén lager kakene du aldri har sett før

For Tone Irén Meløysund er en kake så mye mer enn bare en kake. Den kan være en laks, et orgel eller ei skjorte.

Det klassiske, hvite kjøkkenet er strøkent og aldeles fritt for rot og brødsmuler. På benken står eggene klare til neste kakeprosjekt. Utenfor snør det tett, så tett at vi knapt klarer å se Vestvatn alpinanlegg, som er nærmeste nabo.

Se bildegalleri

Tone Iren Meløysund (37) klager ikke over den landlige utsikten. Men det hender titt og ofte at hun savner havet. Det er den klassiske historien igjen, det var nemlig kjærligheten som dro henne til Vestvatn, hvor mannen Gunnar Berg (44) har vokst opp. Her slo de seg ned i lag i 2004. Det ble småbruk og unger og livet på landet.

Paret satte opp et nytt hus for 12 år siden, like ved Gunnars hjemgård. Da de pusset opp nylig, fikk lengselen etter havet komme til uttrykk gjennom valget av dekor over kjøkkenbenken. Nå kan Tone daglig se utsikta fra hjemplassen Våtvik i Meløy. Hun skuer ut over havet og sørbygda, mens hun holder på med kakeprosjektene sine.
Og dem er det mange av.

Mannen Gunnar er en av heltene som holder veien åpen over Beiarfjellet gjennom en lang vinter. Et av de kreative bakeprosjektene hennes var en forespørsel mest på spøk fra mannens arbeidsplass, Veidekke, da de skulle ha et arbeidsmøte et par år tilbake.

– Lag en kake med snøplogen og snø som spruter, spøkte en av dem, og Tone var ikke snauere enn at hun tok dem på ordet.

Tone får oppdrag fra folk som skal gifte seg, og hun lager både dåpskaker og bursdagskaker etter ønske. Alt kan bli til en kake. Et orgel, en laks, en død elg, ei skjorte, en minion-figur. Det er bare fantasien som setter grenser i Tone sin søte kakeverden. Bilder av kakene hun har lagd, ligger i egne album på Facebook-profilen hennes. Det er imponerende å bla seg gjennom hennes kunstverk.

Men Tone understreker at det hun gjør, kun er på hobbybasis, og at hun stort sett bare tar oppdrag fra venner og familie, og også noen bekjente hvis hun ser at tida strekker til.

Ferske kanelsnurrer frister på et fat på kjøkkenbordet. De smaker fortreffelig for en småsulten reporter på kjøretur i indre strøk av Salten. Det er altså ikke bare sukkerbrød-bunner og marsipanlokk denne dama kan.

Til daglig jobber hun som aktivitetsleder på et dagsenteret Møteplassen og på sykehjemmet i Misvær. Hun har valgt å jobbe i 50 prosent stilling for å få hverdagen til å gå opp.

– Jeg syns egentlig det er nok å jobbe i halv stilling når ungene er små.

Tre år gamle Solveig ser på film i stua mens mamma blir intervjuet. Storebrødrene Thomas (8) og Benjamin (10) er på skolen. Så stua blir litt rolig og kjedelig, og Solveig kommer på kjøkkenet for å få kreativ hjelp fra mamma Tone med ei tegning. Mamma er ikke så vanskelig å be.

En bit skal farges rød, en annen blir gul. Med raske fingre viser Tone hvordan en marsipanrose blir til. Den ser nesten ut som en ekte blomst.

Etter hvert vil også Solveig hjelpe mamma når hun skal i gang med et marsipanprosjekt. Roser skal lages til ei kake, og Solveig får sin egen lille marsipanbit hun kan jobbe med ved siden av.

Meløykvinnen ble ikke konditor, men kokk. Hun gikk den første delen av læretida som restaurantkokk på Rognan hotell, men byttet læreplass og tok resten på Ørnes sykehjem. Hun opplevde at det å være institusjonskokk var roligere og mer rutinepreget. Så hengte hun fra seg forkle og kokkelue. I dag syns hun det fungerer bra å jobbe med de eldre i bygda og gi dem en mer meningsfull og aktiv hverdag.

At baking og kokkelering ble noe som hun holder på med ved siden av, er greit.

Interessen for kaker og baking startet allerede da Tone som sjetteklassing var utplassert på bakeriet på Fauske. Her fikk hun bake «kak», om ikke akkurat for ei «kron», som mange fortsatt sier på Fauske, så i hvertfall for noen slanter.

I dag syns hun det beste med kakebakingen er når hun får spesielle oppdrag, der hun kan få utløp for kreativiteten.

Hun henter noen av ideene og inspirasjonen fra internett, og ber også folk hente referansebilder derfra for å vise hva det er de ønsker seg.
Tone sto også for sin egen bryllupskake, da hun og Gunnar giftet seg i 2014. Den skulle bli det vanskeligste kakeprosjektet hun har begitt seg ut på.

– Gjerne frie tøyler, det er det jeg liker best, forteller Tone.

– Jeg plagdes en del med min egen bryllupskake, og bryllupskaka til lillesøster.
Den siste var ei klassisk bryllupskake, men med et «brudd» midt i, som ble dekorert med Starwars-logoen og effekter, siden brudgommen er Starwars-fan.

Vanskelig var det også å lage ei kake som ble seende helt ut som en ekte laks, det var ei bursdagskake til svogeren som er laksefisker. Den hadde jordbærfyll.

Og da bygdas organist Hildur Gryt hadde stordag, lagde Tone ei kake som så ut som et orgel. Nå har hun fått i nytt oppdrag å lage en lik kake til salmekveld-jubileet på Skjerstad den 19. mars.

Av alle kakene hun har lagd, er Tone aller mest fornøyd med bryllupskaka til sin eldste søster. Den hadde fem etasjer og med små marsipankaker stående rundt.
– Det var kongelig stil over den, og så viste det seg at de ferskenfargede rosene tilfeldigvis matchet perfekt til buketten hennes.

– Har det hendt at du har plagdes så mye at du ikke har fått levert et prosjekt?

Den mest krevende biten av bakeprosjektet er ifølge Tone selve trekkinga av kaka. Hun foretrekker marsipanlokk, men noen ganger lager hun lokket av fondant. Da smelter hun marsmellows og blander inn melis, så blir det et rent sukkertrekk, som er hvitere enn marsipan.
Men det er slett ikke alltid hun lager finkaker. Hjemme er det stort sett skuffkaker og mer hverdagslig bakverk som gjelder.

– Nei, det har ikke vært sånn at jeg ikke har fått levert kaka. Men det har hendt at det ikke har blitt helt sånn som jeg hadde sett for meg. Ambisjonene mine er ganske høye.

– Hva er ditt beste baketips?
– Start gjerne med noe litt enkelt. Gå inn på Youtube og få tips der, det kan være noe man tror er veldig vanskelig ikke er så vanskelig likevel.

Ikke piske kremen for mye, og ha godt verktøy, som en god kjøkkenmaskin, er andre råd fra bakermesteren i Vestvatn.
– Jeg hadde nok ikke holdt på som jeg gjør uten en ordentlig kjøkkenmaskin. Men den synger på siste verset, så jeg må snart ha en ny.
Hun forteller at hun ikke kan ta alle oppdragene hun får, fordi kakene tar enormt mye tid.
– Skulle man regnet i timer, er det ikke sikkert folk hadde kunnet betale for det det egentlig koster, sier Tone.

Det har hendt at noen har blitt sinte for at hun ikke har kunnet ta et oppdrag.
– Men med tre unger som skal ha oppfølging og med 30 sauer i fjøset blir det begrenset med tid.
I tillegg til å lage kalorifylte kaker, driver Tone ei trimgruppe, som har det litt misvisende navnet Dametrimmen. Hun sier at de gjerne vil ha herrer med i gruppa, som trener hver mandag klokka 18 i gymsalen i Misvær.
– Men jeg ønsker ikke at vinklingen skal være at folk må trimme for at de spiser for mye av kakene jeg baker, nevner Tone i ei setning som nok ikke var ment å være med i reportasjen. Det blir litt fristende å ta den med likevel.

– Hva er det rareste oppdraget du har fått?
– Ei bryllupskake som skulle se ut som ei seng med føtter i, der en ligger oppå og en under.
Tone viser bilde og forteller at hun plutselig, rett før kaka skulle leveres, begynte å tenke på om det kunne vært en spøk. Men da brudeparet hentet kaka, var de strålende fornøyde med utført oppdrag.
– Det var jo litt artig og utradisjonelt, ler Tone Meløysund.

Hun syns det er rart å tenke på hvordan skjebnen, eller hva det er, gjorde at hun endte opp akkurat i her Vestvatn, med akkurat denne familien. Det startet med et kryss i ei gal rute.
– Jeg er utdannet institusjonskokk. Men jeg krysset av feil på søknadsskjemaet. Jeg ville egentlig bli konditor. Og hadde jeg ikke krysset feil, hadde jeg ikke sittet her i dag, smiler hun.

Og skulle savnet etter hjemplassen bli for stor, har hun jo «vinduet» over kjøkkenbenken.