UVANT. Nina Oskal sitter på 800 kilo reinfôr. To ganger i døgnet kjører ekteparet Oskal ut slike sekker for å holde liv i reinflokken. Under normale forhold finner reinen all maten sin selv. Foto: Tarjei Abelsen
UVANT. Nina Oskal sitter på 800 kilo reinfôr. To ganger i døgnet kjører ekteparet Oskal ut slike sekker for å holde liv i reinflokken. Under normale forhold finner reinen all maten sin selv.

Leder:

Beitekrise for reindrifta

Mens korona-krisen har stått øverst på dagsordenen i vinter, har andre problemer havnet i skyggen. En av dem er reindrifta sin utfordring.

Publisert Sist oppdatert

Ønsker reindrifta skal ha levelige vilkår

De opplever en beite-krise, som etter alt å dømme skyldes klima-krisen.

I hele Nord-Norge opplever reineiere at beiteforholdene er svært vanskelig. Mye snø, og veksling mellom regn, is og snø gjør at reinen får store problemer med å komme seg ned til reinlaven.

Det fører til at reineierne må fôre dyrene sine med kraftfôr. Noe som koster flere tusen kroner per døgn, og som i tillegg betinger at reinflokken er samlet. Dessuten inebærer det mye arbeid for reineierne.

Reineierne på Saltfjellet har flyttet sine
flokker til kysten. Det fører til konflikter med gårdbrukere som opplever at rein trekker på innmark. Noe som også er en gjenganger, men som
i år kan bli mer tilspisset enn tidligere.

Oppå det hele har reineierne også store tap til rovdyr. I følge Per Ole Oskal, som er leder av reinbeitedistriktet, blir halvparten av kalvene tatt av rovdyr. Det er i så fall et uholdbart stort tap, som både er en dyretragedie og har en stor økonomisk konsekvens.

Å skape forståelse mellom gårdbrukere og reineiere bør være mulig å få til. Mange konflikter kan løses gjennom god kommunikasjon. Rovdyr har alltid vært en utfordring, og her er ikke annet å gjøre enn å redusere antallet ned til et akseptabelt nivå.

Utfordringene er med andre ord flere og store. Her har reindriftsforvaltningen noe
å gripe tak i. Vi forutsetter at folk i Nordland
ønsker reindrifta skal ha levelige vilkår, både fordi de utgjør et mangfold i fylket og produserer
etterspurt kjøtt.

Vi deler gjerne håpet om at dette er et enkeltstående dårlig år. Men vi frykter at slike dårlige år kommer stadig oftere tilbake. Det blir i så fall en krise som kan bli vanskelig å slå ned.

Den største utfordringen vil likevel være at klimaet endrer seg slik at vinterbeitene blir like dårlig hvert år. Familien Oskal vil helst ikke tenke tanken. I verste fall kan den samiske kulturen
deres forsvinne.

Powered by Labrador CMS