Babyer skaper glede på sykehjemmet

SALTDAL: Bjarne Jensen (84) har kommet til storstua på sykehjemmet for å treffe de søte små.

Det tar ikke lang tid før han får kontakt med lille Petter på sju måneder. Petter har fått «varmet opp» litt på lunsjrommet, i påvente av at andakten skulle bli ferdig. Når samlingsstunden kan starte, er han klar for nye fjes.

Han sitter trygt i mamma Mona Staupåmo Bentsens armer. Smilet sitter smilet løst når han tar tak i Bjarne sin pekefinger og holder hardt fast.

- Det er så koselig når de kommer innom, smiler Bjarne, som forteller at han ikke har barnebarn selv.

Han har møtt Petter før, på et av de andre babytreffene som har vært. Dette er tredje gang, og siste møte før sommeren.

Men initiativtaker Mona og Nina Forseth i Frivilligsentralen er klare på at det blir flere møter til høsten.

- Det er artig når det skjer ting. Og siden vi ikke har anledning til å gjøre alt mulig, er det gull verdt at frivillige drar i gang tiltak, sier avdelingssykepleier Helene Lyngseth.

Stua er full av babyer og småbarn. Hele 11 har tatt turen denne onsdagen, og mange for aller første gang.

- Det har vært veldig god respons, sier Mona fornøyd.

På første treff var de tre babyer, andre var de rundt sju og denne dagen er det ny rekord.

Da Bjarne svarer på spørsmålet om hvor gammel han er, ser han smått litt betenkelig ut. 84 år.

- Det er en flott alder det, smiler Mona, mens Petter nærmest nikker enig der han hopper litt opp og ned og kaver med armene.

- Jeg pleier å gå i trappa. Jeg har gått der to ganger i dag, slår Bjarne fast, og får skryt av Mona som synes han er sprek.

Det er overraskende stille i stua, med tanke på hvor mange babyer som er samlet på ett sted. Ikke et eneste skrik å høre. Bare noen små grynt av misnøye som kommer når sulten begynner å melde seg.

Men det er ikke noe problem. Litt nistemat i form av pupp eller noe annet er ikke langt unna.

Det er en slags behagelig ro i hele rommet. Lave samtaler kan høres mellom de eldre og babyene.

Litt i bakgrunnen sitter Rita Andreassen og storkoser seg. En liten krabat i knallgul romper får en lang og god klem. Der sitter de kinn mot kinn og bare nyter stunden.

- Jeg har fått låne verdens beste lille kar, sier Rita der Athle Aleksander Erntsen på fire og en halv måned ligger godt inntil henne.

Hun prøver å legge han ned på fanget, men da kommer protestene også. Han vil ha kos, og får en til. Og enda en.

Sykepleier Gudrun Movik sitter ved siden av og innrømmer at hun kjenner en klump i halsen av synet i lenestolen.

- Jeg blir helt rørt av det hele, sier hun, og blir blank på øynene.

- Jeg har bare lyst på enda flere babyer. Jeg er så glad i unger, sier Rita og smiler.

- Det er noe med den lukten og alt de opplever med det. Det setter i gang minner hos dem, sier Gudrun.

Rita hopper litt med Athle på fanget.

- Mamma har vært flink til å gi deg mat i alle fall. Det kjenner jeg.

- Men det er jo så god trening for armene, skyter Gudrun inn.

Petter har byttet base og sitter nå og holder Nora Brekkan med selskap. Samtidig som han får litt pæremos servert med skje.

- Det er så lettvint. Bare å klemme ut, smiler mamma Mona.

- Noe må da være enkelt også, svarer Nora og smiler.

En time går fort i godt selskap. Når klokka begynner å nærme seg 13 har noen av de eldre begynt å trekke seg tilbake på egne rom.

Barna begynner også å bli litt rastløse. Men det er altså ikke mer som skal til.

- En time er ei lita stund som alle har tid til, sier Nina Forseth.