RÅTT. Det er ikke annet å si enn at Isák leverte varene og vel så det på Gata. Foto: Anita Sjåvik
RÅTT. Det er ikke annet å si enn at Isák leverte varene og vel så det på Gata.

GATA22:

Av og til blir man bare blåst av banen

Jeg innrømmer at forventingene til Isák live ikke var allverden. Men der var det Ella Marie, Aleksander og Daniel som fikk den siste latteren.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Bare for å rydde det av veien med det samme, det er ikke uten grunn at Ella Marie Hætta Isaksen gikk helt til topps i Stjernekamp tilbake i 2018. Den dama kan synge. Men ikke bare det, hun formidler som om hun aldri har gjort noe annet i hele sitt unge liv.

Isák er et band som går sin egen vei. De blander veldig mange elementer sammen, og de gjør det på en måte som fungerer utrolig mye bedre enn man kunne tro.

Grunnfjellet er og blir Hætta Isaksens vokal, som virkelig er en av de mer unike vi har her til lands. Hun har et register som ikke ligner grisen, det er nesten ikke til å fatte hvor høyt og lavt hun kan gå. Hun tar utgangspunkt i mye samisk, som kanskje ikke er så overraskende.

Men der dette virkelig drar avgårde, er når det går opp for publikum at man faktisk ikke trenger å forstå ordene som blir sagt. Som når hun joiker, det er følelsen som er poenget. Det er den felles opplevelsen av musikken som samler og som gjør opplevelsen enorm.

Daniel Eriksen styrer synth og beats, og ved deres side sitter Aleksander Kostopoulos og spiller trommer. Det finnes en utømmelig kilde med vitser om hvor ubetydelige de med trommestikkene kan være i band, men himmel og hav for en trommis denne mannen er.

I en musikk som er stort sett elektronisk basert, er det Kostopoulos med sitt følsomme og rett og slett intelligente trommespill som skaper det komplette inntrykket av dette bandet.

Dette var rett og slett rått, Isák!

nyheter

Mest lest siste uke

BURSDAGER

Powered by Labrador CMS