Artig, fint og stemningsfullt - høydepunktene sto i kø da Sangria feiret 30 år

SØRFOLD: Med 23 innslag fra sin vel 30-årige historie oppsummerte Sangria hva de er.

De er morsomme, varierte og de er veldig flinke sangere, både som kor og som solister.

Det ble en aften der man fikk vist fram revysiden gjennom flere elleville innslag, mange av dem med Viggo Andreassen Hegge i en hovedrolle. Han viste seg dessuten som en sanger so det virkelig begynner å bli et format over.
Undertegnede har aldri hørt han bedre, og det var det flere som også mente.

Valerija Pesko imponerte med Memory, Hans M. Pettersen leverte en nydelig Bridge over troubled water, Ole Johan Ullvang og Malin Eriksson sang en utsøkt duett på Tir n'a Noir, Laila Thuv gjorde Öppna din dörr så gåsehuden kom krypende og både Linda Engan sin medley av Cornelis Vreeswijk-sanger og Kirsti Thuv sin Fields of gold var inderlig vakre.

Det var noen av høydepunktene i ett neste tre timer (inkludert pause) langt show.

Anders Bjørknes har arrangert og latt låtmaterialet få et tydelig Sangria-preg.
Det passer som hånd i hanske.

Og så har vi bandet da. Himmel og hav for en bra gjeng.

Både Reidar Waage på bass, Lars Henrik Johansen på gitarer, Paul Steinar Samuelsen på perkusjon, Sveinar Aase på piano og synth, Anders Bjørknes på piano og synth og Ragnhild Hansen på fløyte er kjempeflinke musikere, men den jobben Kjell Hansen gjør bak trommene sliter jeg med å finne ord til.

Han er stødigheten selv når det trengs, og han virkelig spiller trommer - ikke slår trommer.
På Kiss-klassikeren I was made for loving you demostrerte han med all tydlighet at han kan sitt fag bedre enn de aller aller fleste. Og da mener jeg ikke bare her i området.

Det var en ren nytelse å høre på, og Sangria skal ha for at de klinker til med et skikkelig band.
Det gjorde lydbildet bortimot fullkomment.

Sangria har mange gode solister, men er også fjellstøtt som kor.
Det beviste de på blant annet Björn Afzelius sin Som en duva og Eurythmics-klassikeren When tomorrow comes.

Og da Eva Skog som solist fikk koret i ryggen på avslutningen Holding out for a hero, var det bare å gi seg ende over, reise seg, klappe, takke og bukke til Sangria og dirigent Torleif Engan.

Denne 30-åringen er jeg sikker på har mye flott å by på også framover!

Fra oss som var der i helgen: Takk for en både nydelig og fornøydelig stund.

Les mer om Sangria sitt jubileum i papiravisen tirsdag